
Kategori: Ukas kamera
Ukas kamera 39: Pentax K-1
K-1 var Pentax sitt første digitale «fullformat»-kamera. Kameraet ble godt tatt i mot da det ble sluppet på markedet i april 2016. Mitt var forhåndsbestilt og kom til Longyearbyen i mai 2015. K-1 er ekstremt solid bygd. Jeg vet ikke om noen andre kamera er i nærheten. I tillegg hadde/har den 36mp store sensoren gode høy-iso-egenskaper, kameraet har en stor og lys søker, stor skjerm (med en interessant hengsling for vertikal fotografering), innebygd GPS, solid stabilisering og til sammen 5 funksjonshjul som kan programmeres til ulike funksjoner. Nedsidene med K-1 er at kameraet er tungt (over 1 kg), klumpete, autofokusen er ikke på høyde med det beste fra andre merker fra samme år, og flere av «fullformats-«objektivene er også store og tunge. Kameraet ble erstattet av K-1 II, men jeg holder fortsatt fast ved versjon 1. Pga. vekt og størrelse blir den sjelden med ut nå, men jeg bruker den bl.a. til å avfotografere negativ o.l.

Svalbardrein. Haugen, Longyearbyen mai 2016.

Pyramiden. Svalbard mai 2015.

Havhest. Isfjorden, Svalbard mai 2015.

Fjellrever. Bjørndalen, Svalbard mai 2015.

Nicky. Longyearbyen, Svalbard juni 2015.

Spor i snøen. Magdalenefjorden, Svalbard juni 2015.
Ukas kamera 38: Pentax Qs1
Ukas kamera 37: Fujifilm X-T4
X-T4 hadde flere betydelige oppdateringer fra X-T3, ikke minst mht. video. Men aller viktigst var nok implementeringen av stabilisering i kameraet (IBIS). X-T4 kom også med et mye kraftigere batteri enn forgjengerne. Også mht. autofokus så var X-T4 en forbedring (til en viss grad i alle fall). Jeg hadde mitt kamera fra august 2020 til det ble erstattet av X-h2s i juli 2022.

Mandarinand. Ringve, Trondheim september 2020.

Telt og båt. Ropartjønna, Aumdalen september 2020.

Kommeren. Aumdalen september 2020.

Løvetann. Stavset september 2020.

Furuskog. Grytdalen naturreservat, Orkland september 2020.

Nicky fant ball. Øysanden, Melhus juni 2021.

Vipe. Våddan, Trondheim juni 2021.

Storlom. Søndre Rivtjønna, Aumdalen juli 2021.

Nicky. Aumdalen juli 2021.

Tåke. Aumdalen juli 2021.
Ukas kamera 36: Pentax K3

Pentax K-3, har jeg (fortsatt, ja) i sølv-versjon. Kameraet ble lansert i oktober 2013. Jeg fikk mitt i januar 2014. Ikke overraskende, så er dette kameraet akkurat like robust og værbestandig som tidligere modeller i K-serien. K-3 hadde noen fysiske endringer fra K-5-utgavene, men de viktigste forskjellene var likevel på innsiden. K-3 gikk over til 24 mp-sensor, noe som fortsatt er en vanlig brikkestørrelse på mange kamera over ti år senere. Autofokusen var tydelig forbedret, og det samme var mulighetene for å ta bilder på høyere iso-verdier. Jeg hadde K-3 som hovedkamera sammen med K-1 de årene vi bodde på Svalbard. K-3 var svært ofte parret med HD D-FA 150-450mm. Nå for tiden brukes det mest når det er skikkelig grisevær, eller ute som del av en kamerafelle.

Ærfugl. Longyearbyen, Svalbard mai 2016.

Fjæreplytt. Longyearbyen, Svalbard mai 2016.

Svalbardrype. Bjørndalen, Svalbard mai 2016.

Hvitkinngås. Adventdalen, Svalbard mai 2016.

Praktærfugl. Adventdalen, Svalbard mai 2016.

Steinvendere. Brucebyen, Svalbard juni 2016.

Ser etter isbjørn. Nordenskiöldbreen, Svalbard juni 2016.

Blåhval. Isfjorden, Svalbard juli 2016.
Ukas kamera 35: Panasonic Lumix DC-TZ90

Bortsett fra Ricohs GR-serie og enkelte vanntett-kamera fra ulike produsenter, så har det vært få lanseringer av kompaktkamera de siste årene. I 2024 kom Panasonic med etterfølgeren til TZ90 og TZ95 (altså TZ99), 7 og 5 år etter at de førstnevnte ble lansert. Jeg har TZ90, som ble kjøpt som et backup-kamera for en utenlandstur. Alle disse kameraene har samme objektiv, fra Leica, med vannvittige 30X zoom. Her er det mulig å zoome seg inn til brennvidde tilsvarende 720mm. Det nye kameraet har ikke egen elektronisk søker, men det er neppe noe tap. Søkeren på TZ90 er så trang og har så dårlig oppløsning at den er ubrukelig. Kameraet er i tillegg dårlig på høy iso, og relativt stort og tungt. Det har også litt treg oppstart- og responstid. Sammenliknet med en Ricoh GR, så ser TZ90 mer brutalt ut. Dette skyldes nok at kameraet skal ha plass til det voldsomme zoom-objektivet. Funksjonelt så er kameraet helt greit å bruke, men det utmerker seg ikke spesielt på noen områder. Det faller derfor ofte igjennom og blir et backup-kamera som stort sett blir liggende i sekken.

Hvilken veg. Leirsjøen, Trondheim september 2025.

Brun fluesopp med muggsopp. Granåsen, Trondheim september 2025.

Kran. Flatåsen, Trondheim september 2025.

Småborre. Flatåsen, Trondheim september 2025.

Ekorn. Stavset, Trondheim september 2025.

Kjempespringfrø. Stavset, Trondheim september 2025.
Ukas kamera 34: Fujifilm X-Pro3

Da Fujifilm lanserte X-pro3 i november 2019 gjorde de noen dristige valg. X-pro1 var Fujifilms første digitale systemkamera, og oppfølgeren X-pro2 var også svært populær. De to første versjonene av X-pro hadde en fast skjerm på baksiden, og mange hadde nok ønsket en vridbar skjerm. I stedet kom Fujifilm med en skjerm som bare kunne vippes ned, i tillegg til å lukkes helt. Kameraet må da enten benyttes med den elektroniske eller optiske søkeren eller med skjermen nesten som om man fotograferer med en sjaktsøker. Jeg liker denne løsningen.
Jeg fikk mitt X-pro3 i november 2019, og har det fremdeles. Om det byttes i en framtidig X-pro4 avhenger av flere ting, bl.a. hvilken skjerm som velges. Sammenliknet med f.eks. X-h2s, så savner jeg kun to ting i X-pro3: Innebygd stabilisering (primært) og motivgjenkjenning (sekundært).

Hegg. Trondheim mai 2020.

Gammelskog i Nævra naturreservat. Stjørdal oktober 2010.

Traner på trekk. Aumdalen oktober 2020.

Øysand januar 2021.

Trondheim februar 2020.

Campingvogn. Øysanden, Melhus februar 2020.

Rust(ikk). Øysanden, Melhus februar 2020.

Se opp for snøskred. Baklidammen, Trondheim april 2020.
Ukas kamera 33: Sony RX100 iv

Sony RX100 har kommet i mange utgaver – det er vel åtte til nå. Den første kom i 2012, og det ble lansert en ny omtrent hvert år fram til og med 2019. Deretter har det vært liten utvikling på kompaktkamerafronten, i alle fall når det gjelder kamera i dette segmentet. RX100 iv ble lansert i 2015. Vi anskaffet vårt i februar 2020 i forbindelse med at Solvår skulle en tur til Zimbabwe. Kameraet kommer med et lyssterkt 24-70mm Zeiss Vario-Sonnar objektiv (1,8-2,8). Det er en stablet 20 mp sensor, innebygd ND-filter og 4K video. Nettopp videofunksjonaliteten er kanskje noe av det viktigste fortrinnet til denne serien, og kameraet er derfor et et kurant og kompakt reisekamera. På den negative siden: Søkeren er liten og autofokusen er dårligere enn på de nyere modellen (men likevel bra sammenliknet med andre kamera fra 2015). Det som gjør at kameraet ikke blir så mye brukt er nok dessverre mest fordi det er litt kjedelig å bruke. Sammenliknet med kompaktkamera som Ricoh GR-serien, Pentax MX-1 og en rekke analoge kompaktkamera er det rett og slett litt tamt, men uansett et enkelt kamera å ta med seg i lomma i tilfelle man kommer over noe interessant.

Nicky med frisbee. Stavset februar 2020.

På skitur i Bymarka. Trondheim februar 2020.

Øysand april 2020.

Kommeren sett fra Abelvola. Aumdalen september 2024.

Storvoltjønna. Aumdalen september 2024.

Panorama fra Brennvola. Aumdalen september 2024.

Høstinteriør ved Leirelva. Buenget september 2024.

Mye rot. Baklidammen, Trondheim september 2024.
Ukas kamera 32: Fujifilm X-T3
Fujifilm X-T3 kom i 2018 og erstattet (naturlig nok) X-T2. Kameraene ser tilsynelatende like ut, men de store forskjellene lå på innsiden. X-T3 fikk en litt større brikke (26 vs. 24 mp), og bakbelyst sensor som førte til bedre egenskaper på høy iso. Autofokusen fikk seg et solid løft, 20 bilder i sekundet vs. 14, solid løft mht. videoegenskaper, touch-skjerm og usb-c. I tillegg introduserte Fujifilm sin Pre-shot capture gjennom X-T3, en funksjon Olympus var først ute med i 2016 på OM-D E-M1 Mark II, og som i de siste årene også har dukket opp hos de største merkene.
Jeg hadde mitt eksemplar fra november 2018 til det ble erstattet av X-T4 i 2020.

Nidarosdomen. Trondheim januar 2019.

Fra Storvola. Aumdalen november 2018.

Nicky med pinne. Aumdalen november 2018.

Aumdalen desember 2018.

Kvinand i Nidelva. Trondheim mars 2019.

Dvergfalk tar sandbad. Aumdalen juni 2019.

Mygg lever farlig. Aumdalen juni 2019.

Ung brunnakke i Baklidammen. Trondheim juli 2019.

Horndykker. Aumdalen juli 2019.

Ulvelav. Spekedalen juli 2019.

Audalen oktober 2019.

Hjort. Tylldalen juli 2020.
Ukas kamera 31: Pentax Z-20

Z-serien som ble lansert på starten av 90-tallet var helt annerledes enn tidligere kamera og likner nok mest på de tidlige digitale speilrefleksene. De er runde i kantene og med knapper og hjul for å styre funksjonene. Blitz-skoen var flyttet ut på høyresiden og erstattet med et stort display. Autofokusen var forbedret siden SF-serien, og den ble for så vidt kanskje ikke så mye bedre i MZ-serien heller. Z-20 ble lansert i 1993. Ergonomien likner mye på storebroren Z1, men matrialene, spesielt i grepet er betydelig dårligere på Z-20. Grepet er litt for glatt etter min smak. Z-20 er ellers ribbet for en del funksjonalitet som finnes i Z-1 og Z-5. Z-20 føles som et billigere kamera, noe det også var. Felles for alle kameraene i denne serien er at plasten på batteriluka er dårlig og at de bruker ett 2CR5, som varer en god stund hvis man bruker manuelle objektiv, men som spises fort opp hvis man bruker autofokusobjektiv. Z-20 er et ok kamera, men det er mye mer gøy å ha med seg Z-1p ut.

Lilje i trappa. Stavset 2025. Kentmere 100.

Vinteren går mot slutten. Flatåsen 2025. Kentmere 100.

Gråhegrespor. Stavset 2025. Kentmere 100.

Leirelva i flom. Stavset 2025. Kentmere 100.

Rester fra en gammel fylling. Flatåsen 2025. Kentmere 100.

Meisunge. Stavset 2025. Kentmere 100.






