Da Fujifilm lanserte X-pro3 i november 2019 gjorde de noen dristige valg. X-pro1 var Fujifilms første digitale systemkamera, og oppfølgeren X-pro2 var også svært populær. De to første versjonene av X-pro hadde en fast skjerm på baksiden, og mange hadde nok ønsket en vridbar skjerm. I stedet kom Fujifilm med en skjerm som bare kunne vippes ned, i tillegg til å lukkes helt. Kameraet må da enten benyttes med den elektroniske eller optiske søkeren eller med skjermen nesten som om man fotograferer med en sjaktsøker. Jeg liker denne løsningen.
Jeg fikk mitt X-pro3 i november 2019, og har det fremdeles. Om det byttes i en framtidig X-pro4 avhenger av flere ting, bl.a. hvilken skjerm som velges. Sammenliknet med f.eks. X-h2s, så savner jeg kun to ting i X-pro3: Innebygd stabilisering (primært) og motivgjenkjenning (sekundært).
Hegg. Trondheim mai 2020.
Gammelskog i Nævra naturreservat. Stjørdal oktober 2010.
Traner på trekk. Aumdalen oktober 2020.
Øysand januar 2021.
Trondheim februar 2020.
Campingvogn. Øysanden, Melhus februar 2020.
Rust(ikk). Øysanden, Melhus februar 2020.
Se opp for snøskred. Baklidammen, Trondheim april 2020.