Tilbake på Svalbard

Longyearbyen by night. Pentax K-1, HD D-FA 24-70mm

Etter en sørgelig vinter på Sørlandet var det et befriende møte med Svalbard, Longyearbyen og med østkysten, og med 25 kuldegrader, strålende sol og arktiske vinder. Nest etter oktober er vel lyset på sitt aller vakreste akkurat nå i slutten av mars. Lange lyse kvelder og netter, men før midnattsola kommer og stjeler all den kalde blålysstemningen som gjør nettopp denne delen av verden så spesiell. I overgangsperiodene mellom lys og mørke har man timer hver morgen og kveld til å boltre seg med vakre solnedganger og blåe lys. Stemninger som andre steder er over på minutter.

Adventfjorden og Hiorthfjellet. Pentax K-1, HD D-FA 24-70mm

Etter flere uker med skikkelig kulde, begynte det å legge seg litt is innerst i Adventfjorden. Isfjorden var ironisk nok isfri, men på østkysten var hele Storfjorden islagt i år, heldigvis, men i sterk kontrast til hvordan bildet så ut i fjor. Bra for bjørnene.

Is så lang man kunne se over Storfjorden. Her mot Bereznikovbreen i sør. Pentax K-1, HD D-FA 150-450mm
Solnedgang over Agardhbukta. Pentax K-1, HD D-FA 24-70mm
Blåis, Königsbergbreen. Pentax K-1, HD D-FA 150-450mm
Fjell i blålys. Pentax K-1, HD D-FA 150-450mm
Iskalde vinder innerst i Adventdalen. Pentax K-3, FA 43mm ltd.
Adventdalen, mot vest. Pentax K-3, FA 43mm ltd.
Arktisk ørken av stein og is, Belemnittsletta. Pentax K-1, HD D-FA 24-70mm
Lys og skygger, Adventdalen. Pentax K-1, HD D-FA 150-450mm

Vår

Blåveis, Kalkheia landskapsvernområde, Kristiansand. Pentax K-1, D-FA 50mm makro

Med en så dårlig vinter som det har vært, kan like godt våren komme. Med varmen i dag kom den for fullt. Blåveisene er på plass, humla summer i krokusen, bokfinken har så vidt kommet i gang med sangen og tysbasten blomstrer som vanlig på naken kvist.

Humle i krokus, Kristiansand. Pentax K-1, HD D-FA 24-70mm
Bokfink, Kalkheia landskapsvernområde, Kristiansand. Pentax K-1, HD D-FA 150-450mm
Tysbast, Kalkheia landskapsvernområde, Kristiansand. Pentax K-1, D-FA 50mm makro

Rypefamilien på Haugen

PKlevan_PKL1092

Med en gang de første barflekkene viste seg på Haugen i midten av mai, dukka rypesteggen opp. Etter hvert dukket det opp ei høne også. Steggen var i full vinterdrakt, mens hun var på veg til å skifte til sommerdrakt.

PKlevan_PKL1067

God kamuflasje er en viktig egenskap når du skal hekke på bakken. Rypa ligger i nedre høyre del av bildet.
God kamuflasje er en viktig egenskap når du skal hekke på bakken. Rypa ligger i nedre høyre del av bildet.

Den 17. juni tråkka jeg nesten på den rugende høna. Med en perfekt kamuflasje for Svalbards vårgras, var det nesten umulig å se fuglen selv om du visste hvor den lå.

PKlevan_PKL8698

Selv om du har god kamuflasje, er det mange farer som lurer. Reven patruljerer daglig forbi, og polarmåkene kretser til stadighet over. Når man legger reiret i «hagen» til folk, så blir det også en del menneskelig aktivitet i området. Rypesteggen og vi har delt på oppsynsansvaret i rugeukene. Steggen har sagt sine velvalgte ord både til reinsdyr og hvitkinngjess, mens vi har holdt nærgående italienske turister unna reiret.

Klar beskejd: Hvitkinngåsa skal holde klar avstand til reirgropa.
Klar beskejd: Hvitkinngåsa skal holde klar avstand til reirgropa.
Minst to forskjellige rever har passert rett ved reiret på jakt etter mat.
Minst to forskjellige rever har passert rett ved reiret på jakt etter mat.

Etter mange dager med venting og konstant overvåking av rypereiret så vi det første dunnøstet mellom grasstråene den 8. juli. Totalt var det 10 små.

PKlevan_PKL8728

Etter et drøyt døgn ute av eggeskallet mener mor ungene bør være store nok til å bli med til tryggere beiteområder. Riktignok går det i korte etapper med innlagte hvilepauser.

Snart klar til avgang.
Snart klar til avgang.
Ti små ute på sin aller første vandring.
Ti små ute på sin aller første vandring.

PKlevan_PKL8984

 

Første rast etter å ha tilbakelagt en etappe på nærmere fem meter.
Første rast etter å ha tilbakelagt en etappe på nærmere fem meter.

PKlevan_PKL8992