Kategori: Småstubber

Etter et par sesonger borte fra orrleiken var det godt å se at det fortsatt var liv på knausene ved orrmyra.

 

Den klart største bestanden av naturlig utbredt kvitpestrot i Norge, finnes langs Otra mellom Gangdalen og Eg i Kristiansand. Planten blomstrer tidlig, og man bør ikke vente alt for lenge om man har tenkt å få med seg årets blomstring.

Etter en sørgelig vinter på Sørlandet var det et befriende møte med Svalbard, Longyearbyen og med østkysten, og med 25 kuldegrader, strålende sol og arktiske vinder. Nest etter oktober er vel lyset på sitt aller vakreste akkurat nå i slutten av mars. Lange lyse kvelder og netter, men før midnattsola kommer og stjeler all den kalde blålysstemningen som gjør nettopp denne delen av verden så spesiell. I overgangsperiodene mellom lys og mørke har man timer hver morgen og kveld til å boltre seg med vakre solnedganger og blåe lys. Stemninger som andre steder er over på minutter.

Etter flere uker med skikkelig kulde, begynte det å legge seg litt is innerst i Adventfjorden. Isfjorden var ironisk nok isfri, men på østkysten var hele Storfjorden islagt i år, heldigvis, men i sterk kontrast til hvordan bildet så ut i fjor. Bra for bjørnene.

Med en så dårlig vinter som det har vært, kan like godt våren komme. Med varmen i dag kom den for fullt. Blåveisene er på plass, humla summer i krokusen, bokfinken har så vidt kommet i gang med sangen og tysbasten blomstrer som vanlig på naken kvist.

Fujifilm X-T1, XF 18-55mm

Ikke akkurat hva vi hadde forventet å finne 21. februar. En enslig hvitveis i eikeskogen i Gangdalen, Kristiansand.

 

I flere uker nå har ei mandarinand holdt til sammen med stokkendene i Ravnedalen i Kristiansand. En særdeles mild vinter og god tilgang til mat i det kommunale friluftsområdet har lagt forholdene godt til rette for at den kan klare seg gjennom vinteren.

Alle foto er tatt med Pentax K-1 og HD D-FA 150-450mm.

Med begrenset julestemning fra naturens side på Sørlandet i år, må man finne litt trøst i plastikkbasert julepynt. Massevis av fine julekuler på Flekkerøya i dag.

Is og rennende vatn i Bombekken i Vennesla. (Pentax K-1 med FA*28-70mm og DA*60-250mm)

Med en gang de første barflekkene viste seg på Haugen i midten av mai, dukka rypesteggen opp. Etter hvert dukket det opp ei høne også. Steggen var i full vinterdrakt, mens hun var på veg til å skifte til sommerdrakt.

Den 17. juni tråkka jeg nesten på den rugende høna. Med en perfekt kamuflasje for Svalbards vårgras, var det nesten umulig å se fuglen selv om du visste hvor den lå.

Selv om du har god kamuflasje, er det mange farer som lurer. Reven patruljerer daglig forbi, og polarmåkene kretser til stadighet over. Når man legger reiret i «hagen» til folk, så blir det også en del menneskelig aktivitet i området. Rypesteggen og vi har delt på oppsynsansvaret i rugeukene. Steggen har sagt sine velvalgte ord både til reinsdyr og hvitkinngjess, mens vi har holdt nærgående italienske turister unna reiret.

Etter mange dager med venting og konstant overvåking av rypereiret så vi det første dunnøstet mellom grasstråene den 8. juli. Totalt var det 10 små.

Etter et drøyt døgn ute av eggeskallet mener mor ungene bør være store nok til å bli med til tryggere beiteområder. Riktignok går det i korte etapper med innlagte hvilepauser.