Ukas kamera 25: Fujifilm X-Pro2

Da X-Pro1 ble lansert i 2012 ble det sett på som et billigere alternativ til Leica M-serien. X-pro-ene er ikke rammesøkerkamera, men har en optisk søker som kan være gøy å bruke, og kameraene har et retro-utseende som fort retter tankene mot et klassisk rammesøkerkamera. X-pro2 var visstnok også det første speilløse kameraet med mulighet for å bruke to SD-kort, men hadde ikke vippbar skjerm. X-pro2 kom med en 24 mp sensor i 2016. Jeg hadde mitt eksemplar fra september 2017 til november 2019, da det ble erstattet av X-Pro3.

Tromsøpalmer i Bergsfjorden. Senja oktober 2018.

Vegen til vaffel på Rønningen. Trondheim oktober 2018.

Høst. Aumdalen september 2018.

Høst II. Aumdalen september 2018.

Høst III. Aumdalen september 2018.

Gråorskog ved Leksa. Elvran juli 2018.

Fuktskog ved Ribe. Danmark juni 2018.

Bøk ved Yding Skovhøj. Danmark mai 2018.

Ikke lett å bli satt ut av utsikten fra Danmarks høyeste naturlige punkt. Med sine 170,86 m.o.h. er det 9 cm høyere enn Yding Skovhøj. Danmark mai 2018.

Boakjølsnegl på jakt. Trondheim mai 2019.

Ukas kamera 24: Ricoh KR-10 Super

Jeg har to Ricoh KR-10 Super. Den første kom som defekt i en kasse med diverse kamerautstyr. Den andre ble kjøpt pga. at medfølgende objektiv. Defekten, at speilet henger seg opp, var til stede på begge husene, men det var ikke verre enn at det var mulig å gjøre noe med.
KR-10 Super var en rimeligere inngang til speilrefleks-verdenen da det kom i 1983 sammenliknet med flere andre modeller fra de større selskapene. KR-10 Super er et relativt enkelt kamera, dvs. uten spesielle finesser. Samtidig: Med lukkertider opp til 1/1000 sekund, over-/undereksponering i 1/3-trinn og Pentax K-objektivfatning så har man stort sett det man trenger. I tillegg var kameraet utstyrt med selvutløser. Den skråstilte splitt-screen-en med mikroprisme rundt gjør at manuellfokuseringen er enkel (det er selvfølgelig ikke noen autofokus her). Sammenliknet med Pentax Super A (vet ikke om Super-navnet ble inspirert av denne) som kom samme år er KR-10 enklere både i materialkvalitet og ergonomi.

Leira gård. Trondheim 2023. Agfa APX 400.

Trondheim 2023. Agfa APX 400.

TV. Tylldalen 2023. Agfa APX 400.

Lilje leker. Stavset 2025. Agfa APX 400.

Granskog. Stavset 2023. Agfa APX 400.

Skogsinteriør ved bekk. Tylldalen 2023. Agfa APX 400.

Ukas kamera 23: Pentax K-5

Da Pentax K-5 kom i hus i oktober 2010 var det et kjempebyks i positiv retning både mht. autofokus, men ikke minst mht. støyegenskaper. Pentax greide å tyne mye ut av den 16 MP Sony-brikken som er i dette kameraet. ISO-egenskapene kunne utvides til 51 200, men det var nå mulig å hente ut brukbare bilder på ISO 3200. Kameraet hadde en solid batterikapasitet, og var som også tidligere Pentax-kameraer værbestandig og med innebygd bildestabilisering, og som alltid svært robust bygd. Jeg hoppet over K-5ii, men erstattet dette huset med Pentax K-5iiS i 2013.

Tangbeitende sauer. Lista oktober 2010,

Jølle. Lista oktober 2010.

Blåveis i Kalkheia landskapsvernområde. Kristiansand april 2013.

Padde. Strai mai 2013.

Edinbourgh. Skottland mai 2013.

Havsulekoloni på Bass Rock. Skottland mai 2013.

Udzungwa Mountains National Park. Tanzania april 2011.

Elefanter og baobab-tre i Ruaha National Park. Tanzania april 2011.

Knaben gruver. Kvinesdal oktober 2011.

Ukas kamera 22: Fujifilm X100

Fujifilm X100 var det første av de, hittil, seks kameraene i X100-serien. Med et svært godt 23mm objektiv (i APS-C-format) er X100 et ideelt kamera til reise-, gate- og reportasjefotografering. Hybrid søker, god autofokus, solid bildekvalitet på en 12,3 MP brikke. Objektivet er kanskje litt soft på største blender og autofokusen m¨å selvfølgeligvis sammenliknes med andre kamera som kom i 2011 og ikke dagens modeller. Uansett et kamera det var gøy å fotografere med. Jeg valgte likevel å selge det i 2015 til fordel for Ricoh GR. Jeg har flere ganger vurdert noen av de nyere modellene, men disse har vært priset høyt, samtidig som de har vært så populære at det til tider har vært lange ventelister.

Kors og «gorse» (gulltorn). Edinbourgh mai 2013.

Venter på toget. Skottland mai 2013.

Urquhart Castle. Loch Ness mai 2013.

Kongeskipet ved Båly. Lindesnes september 2013.

Drikkende corgi i Adventdalen. Svalbard september 2015.

Syklist i Adventdalen. Svalbard september 2015.

Lindstrømfjellet sett fra Fuglefjella. Svalbard september 2015.

Gruve 7, Adventdalen. Svalbard februar 2016.

Ukas kamera 21: Yashica FX-3 super

Dette kameraet fikk jeg med i en eske med diverse kamera med behov for litt ekstra kjærlighet.Sammen med kameraet fulgte det en standard-zoom og en tele-zoom av sånn passelig kvalitet, men også en Yashica ML 50mm 1:1,9 som har vist seg å være et flott objektiv, om enn litt soft på full åpning.

Kameraet ble plukket fra hverandre og pusset og smurt, alle pakninger ble skiftet. Skinnet var morkent, og når jeg først måtte legge på nytt gikk jeg for gult. Lysmåleren er ikke til å stole på. Det er mulig det kan fikses, men kameraet kan brukes manuelt og uten batteri.

Nicky. Aumdalen 2022. Fomapan 100. Caffenol.

Eliavangen. Aumdalen 2022. Fomapan 100. Caffenol.

Kontorblokk. Tiller 2022. Fomapan 100. Caffenol.

Humle. Stavset 2022. Fomapan 100. Caffenol.

Nicky med frisbee. Stavset 2022. Fomapan 100. Caffenol.

Ukas kamera 20: Pentax MZ-5n

Pentax MZ-5n var et av de mest kritikerroste husene i MZ-serien. Jeg byttet ut mitt første speilrefleks MZ-50 etter et års tid, med denne bedre utrusta modellen. Sammenliknet med de to tidligere autofokusseriene, SF og Z, er MZ-kameraene mindre, smidigere og lettere. De er faktisk ekstremt lette, mer enn 200 gram (dvs. 1/3) lettere enn tilsvarende kamera i de nevnte to seriene. Plastikken i kameraet gjør at det kan kjennes litt «billig» ut, uten av det faktisk har gått på bekostning av kvalitet. Autofokusen synes jeg ikke er særlig mye bedre enn på Z. Av andre negative ting å trekke fram er batterikapasiteten når to CR2-batteri skal drive autofokusen. Jeg brukte derfor batterigrep for AA-batterier på dette. Det var også gunstig for det siste negative jeg kan si om dette kameraet: Materialkvaliteten på batteriluka. Ergonomisk og visuelt er kameraet nydelig utført, og er en videreføring av funksjonalitet fra de gamle manuelle Spotmatic og K-kameraene, eller en forløper til de digitale retrokameraene i f.eks. Fujifilms X-T-serie.

Ved Gäddede, Sverige 1999.

Stork på reir. Estland 2000.

Gamlebyen i Tallin. Estland 2000.

Gammel sovjetisk militærleir. Saaremaa, Estland 2000.

Svartspettreir. Romma 1999.

Ukas kamera 19: Fujifilm X-T2

Da Fujifilm X-T2 kom på slutten av 2016 hadde det en rekke solide oppgraderinger fra forrige versjon. Ny 24MP sensor, 325 autofokuspunkter, joystick, 4K video, to SD-kortspor. Noe av funksjonaliteten var betinget av vertikalgrepet, som jeg også hadde til dette kameraet. Ergonomien var den samme som på X-T1. Jeg hadde mitt fra mai 2017 til det ble avløst av X-T3 i november 2018. Paret med f.eks. XF 100-400mm var X-T2 godt egnet til foto av dyr og fugler.

I bånd. Kristiansand mai 2017.

Utsikt mot Hidra fra Li i Flekkefjord, mai 2017.

Tor Hugo. Vanse juni 2017.

Bredkantet humlesvermer. Flekkerøya juni 2017.

Edellauvskogsinteriør. Birkelid naturreservat juni 2017.

Corgi med store ører. Vennesla juni 2017.

Nysgjerring på padde. Kristiansand juli 2017.

Nekfallet. Rendalen juli 2017.

Å strekke hals. Gråtrost. Tylldalen juli 2017.

Sothøne mater kylling. Kattinger Watt, Schleswig-Holstein juni 2018.

Høst. Aumdalen september 2018.

Nicky. Aumdalen september 2018.

Fra Bergsøyan naturreservat. Senja oktober 2018.

Ukas kamera 18: Leica M8

Selvportrett i koronaens tid. Trondheim april 2021.

M8 var Leicas første digitale målsøkerkamera og et kamera som skulle etterfølge de analoge M6 og M7. M8 har en 10 mp CCD-sensor i APS-H-format (1,33x crop). Autofokus er selvfølgelig ikke noe tema, men fokusering går overraskende lett og presist. Jeg kjøpte kameraet med et Voigtländer 35mm/1,4-objektiv, og det er fortsatt det eneste objektivet jeg har i denne fatningen. Det kan være befriende å slippe å velge hvilke objektiv man skal ta med, og heller konsentrere seg om motivene. Bildene i denne kombinasjonen av sensor og objektiv blir utrolig skarpe og med en nydelig avtonet bokeh. Jeg bruker dette kameraet nesten som et filmkamera. Det er sjelden jeg kommer hjem med flere enn 36 bilder på en tur.

Kameraet har også noen åpenbare svakheter: Batteriene er små og varer relativt kort, og spesielt hvis det er kuldegrader må man belage seg på hurtige skifter. Da er bunnplaten på M-kameraene litt krøkete hvis man ha kameraet i half-case-vesken. Jeg går ytterst sjelden over 800 i iso på dette kameraet, og sensoren har et for svakt IR-filter, så for å få gjengitt fargene riktig må man bruke et IR-cut-filter på objektivet. Tar man bilder mtp. svart-hvitt, så er ikke dette nødvendig.

Jeg kjøpte mitt brukt, men M8 er nok sannsynligvis det eneste digitale kameraet jeg noen gang har kjøpt som har økt i verdi.

Kirke. Kolstad april 2021.

Statuer. Kolstad april 2021.

Snømann. Kattem april 2021.

Titran. Frøya mai 2021.

Hegg. Stavset august 2021.

Sagfossen. Elvran september 2021.

Furugadd i Langåskjølen naturreservat. Klæbu mars 2022.

Kråke. Skaun september 2024.

Ukas kamera 17: Pentax K-7

K7 er nok det Pentax-kameraet jeg har hatt kortest tid, fra januar til oktober 2010. Ikke dermed sagt at det var noe galt med kameraet, men det skilte seg ikke voldsomt fra K20D som ble lansert året før, og K7 ble byttet ut da det kraftig forbedrete K5 kom i 2010. K7 hadde noen få forbedringer fra K20D, som høyere lukkertid, noe høyere skuddtakt og en større og bedre skjerm. Den største forbedringen lå nok likevel i ergonomien. K7 introduserte et kamera som dannet grunnlaget for hvordan framtidige digitale speilrefleksene fra Pentax ble seende ut.

Hestehov. Strai, Kristiansand 2010. SMC-DFA macro 50mm.

Padde. Strai, Kristiansand 2010. Sigma 300mm/4

Sykkel. Læsø, Danmark 2010. SMC-DA*16-50mm.

Mollestadeika. Birkenes 2010. SMC-DA* 50-135mm.

Fossekall. Vennesla 2010. Sigma 300mm/4.

Ukas kamera 16: Fujifilm X20

Fujifilm X20 avløste X10 i januar 2013 og kom med en oppdatert sensor (fortsatt 12 mp). Denne gangen med Fujifilms egen X-trans-sensor. Bedre autofokus og oppdatert optisk søker var andre forbedringer, i tillegg til bedre videoegenskaper. X10 hadde også noen barnesykdommer, inklusive problemer med overeksponerte hvite flekker (white-orb issue) som kunne oppstå i spesielle tilfeller. Dette var selvfølgelig rettet opp i X20. X20 var på mange måter det kameraet X10 burde ha vært da det kom. X20 ble i sin tid erstattet av X30, men det ble et noe annerledes kamera og med det stoppet denne kompaktkameraserien fra Fujifilm – foreløpig i alle fall.

Hundelek. Hægebostad februar 2014.

Død padde. Strai juli 2014.

Hund vil ikke bade. Longyearbyen november 2014.

Skygge fra Lista fyr. Lista november 2013.

Ny og gammel tid. Madrid mai 2015.

Nybyen og Huset. Longyearbyen april 2015.

Bjørkebukk. Aumdalen august 2015.