pål klevan |foto

Ukas kamera 12: Panasonic GF-1

Mitt andre MFT-kamera, og dette erstattet Olympus PEN EP-1. Jeg hadde et objektiv til dette kameraet – en 20mm (tilsvarende 40mm). Dette er etter min mening et perfekt objektiv til generell fotografering, og det er nok ikke tilfeldig at mange av kompaktkameraene fra 60- og 70-tallet var utstyrt nettopp med en brennvidde i dette området. GF-1 skiller seg ikke mye fra PEN EP-1 som ble lansert omtrent samtidig, men har betydelig bedre ergonomi og en skjerm med bedre oppløsning. Det siste kan ha litt betydning på kamera som mangler søker.

Jeg hadde GF-1 fra sent 2010 og et års tid.

Båt på is. Otra, Kristiansand februar 2011.

Bamse på tur. Kristiansand februar 2011.

Idyllisk skiløype. Geilo februar 2011.

Holmenkollen under ski-VM, Oslo mars 2011.

Holmenkollen under ski-VM, Oslo mars 2011.

Ukas kamera 11: Pentax Q

Pentax Q var Pentax sitt første forsøk på et speilløst system. Det ble lansert med en helt ny objektivserie i 2011. Q har en liten sensor (med crop-faktor på 5,53 x). Pentax oppdaterte litt senere serien med kamera med en noe større sensor (Q7 og QS1). På grunn av den korte avstanden til sensoren på dette systemet, er det mulig å montere på mange ulike objektiv fra ulike produsenter ved hjelp av adapter. Ulempen er at det aller meste som settes på blir ganske kraftige teleobjektiv…

Pentax Q er et meget hendig system som er praktisk å ha med på reise, ev. som reservekamera. Du får hele systemet i en liten håndveske, og så lenge man ikke går for høyt opp i iso-verdier, så holder bildene god kvalitet. Jeg hadde min originale Q fra 2011 til 2017, da den ble skiftet ut med en QS1.

MACBA (Museu d’Art Contemporani de Barcelona), Barcelona februar 2012.

Barcelona, februar 2012.

Paddeparing, Kristiansand mars 2012.

Bregne frosset i is. Kristiansand oktober 2012.

Lisboa november 2012.

Longyearbyen, februar 2015.

Ukas kamera 10: Fujifilm X-T10

Jeg har hatt dette kameraet to ganger. Først en svart utgave som ble kjøpt på Svalbard sammen med et XF 35mm-objektiv. Dette ble solgt i januar 2017. Deretter en sølvfarget versjon som ble kjøpt som et backup-kamera når min XT-2 var på service i september samme år! Behovet for backup-kamera var også knyttet til en tur til Svalbard. Kameraet er lite og lett, har manuelle innstillinger på hjul. Autofokussystemet er noe enkelt sammenliknet med kamera som produseres i dag, men til alt annet enn fugler i flukt og actionfotografi, så synes jeg kameraet klarte seg bra. Kameraet er lite og lett, og det egner seg derfor best paret med en av de små fastobjektiviene til Fujifilm, som f.eks. XF 23mm WR eller XF 35mm. Med f.eks. XF 100-400mm blir oppsettet veldig fortungt og ubalansert (det samme gjelder for så vidt også for X-Pro-serien synes jeg).

Snøfokk, Longyearbyen januar 2016.

Sondre Lerche, Longyearbyen februar 2016.

Den norske stats kontor i Barentsburg, Finneset mars 2016.

Svalbard september 2017.

Polarrev, Bjørndalen Svalbard september 2017.

Barentsburg, Svalbard september 2017.

Barentsburg, Svalbard september 2017.

Flom i Otra, Vennesla oktober 2017.

Ukas kamera 9: Panasonic Lumix FZ300

Dette er det eneste «bridge/superzoom»-kameraet jeg har eid. Det har et objektiv som spenner fra 25-600mm og med en konstant blender på 2,8 er det temmelig imponerende. Det er også værbestandig og hadde god videofunksjonalitet da det kom. Sensoren på 12 mp på 1/2,3» var nok et kompromiss mht. størrelse og annen funksjonalitet. I utgangspunktet et optimalt kamera å ha med på skitur o.l., men for min del ble det for klumpete og det ble heller ikke filmet så mye i den perioden, så kameraet ble solgt videre etter relativt kort tid. Jeg brukte dette kameraet fra februar 2017 til april 2018.

Orrhane, Vennesla april 2017.

«Disapproving corgi», Strai april 2017.

Stolt corig, Flekkefjord mai 2017.

Trøtt corgi, Li i Flekkefjord mai 2017.

Corgi på skitur, Vennesla mars 2018.

Sau og lam, Hidra mai 2017.

Ukas kamera 8: Pentax K10D

K10D var et viktig og stort steg opp for Pentax når det kvalitet. K10D introduserte en helt ny rekke med kamera, med K10D og K20D som de mest avanserte. K10D var tungt og ekstremt solid. I tillegg var kameraet værbestandig, og var også et av de første digitale speilreflekskameraene som hadde innebygd bildestabilisering da det ble lansert i 2006. Med en 10 mp CCD-sensor var dette et kraftig hopp opp fra min *istDS som dette kameraet erstattet i 2007. Dette var mitt hovedkamera fram til K20D ble anskaffet i september 2008, og deretter som backup-kamera fram til K7 kom i januar 2010.

Kameraet var ikke helt lytefritt. Jeg slet spesielt med at enkelte av de gamle autofokusobjektivene mine front- eller bakfokuserte. Senere kamera kom med mulighet for å justere på dette på en smidigere måte. Sammenliknet med et 15 år yngre kamera så var K10D både tregt mht. skuddtakt og autofokus, iso-egenskapene holder selvfølgelig heller ikke mål sammenliknet med mer moderne utstyr, men likevel et viktig kamera for Pentax da det kom, men også for meg personlig.

Gråhegre foran Espelandsfossen, Ullensvang juli 2008.

Revevalp. Elvran juli 2007.

Busker, slik de vokser på Lista. Einarsneset september 2007.

Hundespor i sand. Lista september 2007.

Vøringsfossen. Eidfjord juli 2008.

Granskogsinteriør. Ytteråsen juli 2008.

Edellauvskogsinterør i Skiftenes naturreservat. Grimstad mai 2008.

Slottsparken. Oslo oktober 2008.

Strandtorn på Haugestranda. Lista august 2009.

Ukas kamera 7: Fujifilm X-T1

Fujifilm X-T1 ble lansert i 2014 og var en naturlig oppgradering fra X-T10-kameraet jeg hadde på Svalbard. 16 mp sensor og 8 bilder i sekundet var en del lavere enn toppkameraene til de store kamerafabrikantene på den tiden, men likevel et steg opp. Kameraet er lite og lett og, ikke minst, med støv-, fukt- og kuldegaranti. De innebygde jpg-profilene i dette kameraet var gode.
Jeg hadde dette kameraet kun i en relativ kort periode fra november 2016 til mai 2017, da det ble avløst av neste generasjon i form av X-T2.

Vinterlandskap, Romsjøen januar 2017.

Stillits, Gjøvik februar 2017.

«Tre» i is, Kristiansand mars 2017.

Svarttrost, Strai april 2017.

Gammel furu, Torjusheia naturreservat, Søgne mai 2017.

Ukas kamera 6: Ricoh GR

Ricoh GR kom i 2013 og er et stort kamera i en kompakt og smidig kropp. Det er et digitalt alternativ til analoge Ricoh GR1 fra midten av 90-tallet. 16mp brikke var standard for mange APS-C-kamera på den tiden og iso-egenskapene var helt på høyden. 28mm-objektiv er velegnet for mange situasjoner, men av og til kan den bli litt vid. Autofokusegenskapene var ikke helt på topp, men snap-fokusfunksjonen gjør likevel at kameraet kan være ganske kjapt. JPG-profilene for svart/hvitt og «positiv film» setter jeg også pris på. Kameraet er senere blitt erstattet av GRII og GRIII og GRII HDF. I tillegg har det kommet et Ricoh GRIIIx som har et 40mm-objektiv. Flere håper på en monochrome-utgave av sistnevnte. Mitt GR er mindre brukt i dag etter det ble supplert med GRIII, men det tas fram av og til. Begge disse er perfekte å ha i enhver jakkelomme, og spesielt som et vidvinkelkamera på dager da man primært går med teleobjektiv.

Stolt corgi poserer. Strai, januar 2017.

Ski-NM på Lygna, februar 2017.

Skodd for forholdene, Kristiansand, februar 2017.

Noen sannhetens ord på en lyktestolpe. Ski, mars 2017.

Kjempeeik ved Røer, Nesodden, mars 2017.

Død tjeld. Hallig Hooge, Schleswig-Holstein, april 2017.

Ukas kamera 5: Pentax *istDS

*istDS var Pentax sitt andre digitale speilreflekskamera, og mitt første. Det ble lansert i 2004. Jeg fikk mitt i 2005. Da kostet det 8000 kroner. Kameraet kunne bruke alle tidligere K-objektiv fra Pentax, og det var mest gamle, og til dels manuelle objektiv som ble brukt den første tiden. Spesielt FA*28-70 og Sigma 300mm/4 ble hyppig brukt på dette kameraet. Zoomen fikk en brennvidde som i praksis tilsvarte 42-105. Kameraet brukte 4 AA-batterier, noe som er praktisk på en måte, men samtidig også litt upraktisk å måtte drasse med seg flere sett med oppladdbare AA-batteri. CCD-brikken i kameraet ga god bildekvalitet, men 6 mp er nok den største begrensningen på dette kameraet sett i dag. Det er lite å beskjære i, og det dynamiske omfanget i filene er også noe begrenset. Iso 800 gikk greit, men det ble fort støy hvis man trakk denne lenger. Kameraet ble byttet ut med det mer proffe K10D i 2007.

Stålorm, Vennesla mai 2007.

Søsterkirkene på Gran, mai 2007.

Beskjeden fuglekonge, Vennsla februar 2007.

Skiløpere, Gråvatnet april 2007.

Bergflette, Svinør i Lindesnes november 2006.

Praha, juni 2006.

Rendalssølen, juli 2005.

Ukas kamera 4: Olympus Pen E-P1

Pen E-P1 var mitt første møte med Micro Four Thirds-systemet, og jeg hadde dette gjennom hele 2010. Kameraet ble lansert i 2009. Kameraet ble levert med standard-zoom 14-42mm, som optisk er ganske bra sett i forhold til størrelse og pris, men det har likevel litt å gå på enkelte områder, blant annet mht. forvrenging på 14mm. Kameraet hadde en brikke på 12 megapixel og mulighet til å stille iso opp til 1600. Når jeg ser gjennom bildene så ser jeg at iso 1000 på dette kameraet har tydelig, men håndterbar, støy. Ergonomisk ble aldri dette kameraet noen favoritt. Mangel på elektrisk søker trekker også ned, og autofokusen var nok ikke rigget for actionfotografering. Likevel var dette en viktig introduksjon i Micro Four Third-verdenen, og det er absolutt mulig å lage gode bilder med dette.

Piggtråd og snø, Aumdalen april 2010

Snø, Aumdalen april 2010.

Parkslirekne, Mosby september 2010.

Slaget på Stiklestad, Stiklestad juli 2010.

Brent skog i Paulen naturreservat, Vennesla mars 2010.

Skiløype, Strai mars 2010.

Ukas kamera 3: Ricoh Caplio GX100

Ricoh GX100 er et sjeldent godt kompaktkamera fra 2007. Det har en zoom tilsvarende 24-72mm. Kameraet har mye til felles med de tidligere analoge Ricoh GR-kameraene (og de senere digitale) i betjening og utforming. Nesten 20 år etter lanseringen framstår både iso-egenskapene, oppløsning både på brikke og skjerm og autofokus som noe utdatert. Jeg solgte mitt kamera i 2015. Det ble lansert en noe oppdatert modell (GX200) i 2008. Hadde Ricoh lansert en GX300, så hadde nok den definitivt stått på handlelista.