pål klevan |foto

Ukas kamera 32: Fujifilm X-T3

Fujifilm X-T3 kom i 2018 og erstattet (naturlig nok) X-T2. Kameraene ser tilsynelatende like ut, men de store forskjellene lå på innsiden. X-T3 fikk en litt større brikke (26 vs. 24 mp), og bakbelyst sensor som førte til bedre egenskaper på høy iso. Autofokusen fikk seg et solid løft, 20 bilder i sekundet vs. 14, solid løft mht. videoegenskaper, touch-skjerm og usb-c. I tillegg introduserte Fujifilm sin Pre-shot capture gjennom X-T3, en funksjon Olympus var først ute med i 2016 på OM-D E-M1 Mark II, og som i de siste årene også har dukket opp hos de største merkene.

Jeg hadde mitt eksemplar fra november 2018 til det ble erstattet av X-T4 i 2020.

Nidarosdomen. Trondheim januar 2019.

Fra Storvola. Aumdalen november 2018.

Nicky med pinne. Aumdalen november 2018.

Aumdalen desember 2018.

Kvinand i Nidelva. Trondheim mars 2019.

Dvergfalk tar sandbad. Aumdalen juni 2019.

Mygg lever farlig. Aumdalen juni 2019.

Ung brunnakke i Baklidammen. Trondheim juli 2019.

Horndykker. Aumdalen juli 2019.

Ulvelav. Spekedalen juli 2019.

Audalen oktober 2019.

Hjort. Tylldalen juli 2020.

Ukas kamera 31: Pentax Z-20

Z-serien som ble lansert på starten av 90-tallet var helt annerledes enn tidligere kamera og likner nok mest på de tidlige digitale speilrefleksene. De er runde i kantene og med knapper og hjul for å styre funksjonene. Blitz-skoen var flyttet ut på høyresiden og erstattet med et stort display. Autofokusen var forbedret siden SF-serien, og den ble for så vidt kanskje ikke så mye bedre i MZ-serien heller. Z-20 ble lansert i 1993. Ergonomien likner mye på storebroren Z1, men matrialene, spesielt i grepet er betydelig dårligere på Z-20. Grepet er litt for glatt etter min smak. Z-20 er ellers ribbet for en del funksjonalitet som finnes i Z-1 og Z-5. Z-20 føles som et billigere kamera, noe det også var. Felles for alle kameraene i denne serien er at plasten på batteriluka er dårlig og at de bruker ett 2CR5, som varer en god stund hvis man bruker manuelle objektiv, men som spises fort opp hvis man bruker autofokusobjektiv. Z-20 er et ok kamera, men det er mye mer gøy å ha med seg Z-1p ut.

Lilje i trappa. Stavset 2025. Kentmere 100.

Vinteren går mot slutten. Flatåsen 2025. Kentmere 100.

Gråhegrespor. Stavset 2025. Kentmere 100.

Leirelva i flom. Stavset 2025. Kentmere 100.

Rester fra en gammel fylling. Flatåsen 2025. Kentmere 100.

Meisunge. Stavset 2025. Kentmere 100.

Ukas kamera 30: Pentax P30T

Pentax P30T er det samme kameraet som P30N, men i titan -grå utforming. P30T var det siste kameraet i P-serien. Som de øvrige kameraene i denne serien er det snakk om manuell fokus, plastikk og lite fancy funksjonalitet. P30T fikk, i likhet med P30N, tilføyd muligheten for blenderstyrt automatikk, og ikke kun manuell som forgjengeren P30. P30T har også en diagonal splitt-skive, som gjør manuell fokusering enklere. Kameraet er solid, tross plastikken, men framstår som litt kjedelig sammenliknet med den foregående A-serien, og for så vidt også P50. P30T ble lansert i 1990, og var det siste manuellfokuskameraet (som ble lansert) til Pentax før de gikk inn autofokusæraen for fullt.

Lilje i Kivijärvi-stil. Stavset 2025. Fomapan 400.

Det var kanskje en grunn til at denne klubben ble lagt ned. Stavset 2025. Fomapan 400.

Nicky ved Baklidammen. Trondheim 2025.

Snø. Stavset 2025. Fomapan 400.

Sikring av byggeplass. Stavset 2025. Fomapan 400.

Ukas kamera 29: Pentax K-5iiS

Pentax K-5iiS erstattet K-5 II som var en mindre oppgradering av K-5. Jeg gikk direkte fra 5 til iiS. K-5iiS var et revolusjonerende kamera i den forstand at det droppet AA-filteret og kunne levere skarpere bilder og høyere oppløsning, på lik linje med mellomformatkameraet 645D som gjorde det samme to år tidligere. Det var mye diskusjon om risikoen for moiré, men det viste seg primært å være et problem kun for de som fotograferte tweed-dresser og møbler.

K-5iiS er et robust bygd kamera med god ergonomi og som får det meste ut av den 16 mp Sony-sensoren som ble brukt av mange kamera på den tiden. Kameraet ble lansert i 2012. Jeg hadde mitt fra juni 2013 til mars 2016.

Fjelltimotei. Aumdalen juli 2013.

Røsslyng. Aumdalen juli 2013.

Lepturobosca virens. Aumdalen august 2013.

Kronprinsparet. Sirdal, september 2013.

Kongeskipet. Lindesnes, september 2013.

Hule eiker i Øykjeheia naturreservat. Sirdal september 2013.

Nickys første møte med snø. Aumdalen, oktober 2013.

Villtulipan. Kristiansand, mai 2014.

Solnedgang. Aumdalen, juni 2014.

Polarvalmue (Papaver cornwallisense). Longyearbyen, august 2014.

Svalbardvalmue (Papaver dahlianum). Longyearbyen, august 2014.

Polarrev. Longyearbyen, juli 2015.

Ukas kamera 28: Ricoh 500G

Ricoh 500G er det første av de «moderne» 500-kamerane og ble lansert i 1972. Sammenliknet med 500ME er 500G litt mindre både i høyde og lengde. Objektivet er omtrent (?) det samme, men 500G virker litt tyngre og mer robust – dvs. det er litt mindre plast. 500G framstår mer stilrent, men mangler «av-på»-knapp, batteritest-knapp og selvutløser som vi finner på 500ME. 500G har den samme diamanten for å finne fokus med, men søkeren er litt bedre i skarpt lys. Og utløserknappen er av en helt annen kvalitet enn på ME.

Nora. Leira. Kentmere 100.

Nicky på tur. Leira. Kentmere 100.

Gråor. Leira. Kentmere 100.

Nedre Leirfoss kraftverk. Trondheim. Kentmere 100.

Nicky på tur. Stavset. Kentmere 100.

Hegg. Leira. Kentmere 100.

Ukas kamera 27: Ricoh 500ME

Ricoh 500 ble lansert på slutten av 50-tallet, og var en ren metallkonstruksjon. På 70-tallet lanserte Ricoh en hel serie av 500-kamera produsert i en blanding av metall og plast. ME var det siste i rekken, produsert i 1980 og i Taiwan, i motsetning til flere av de tidligere utgavene som ble produsert i japan. Serien består av kompakte, men robuste kamera som kan brukes manuelt eller lukkerprioritert. Alle kameraene ble levert med en Rikenon 40mm 1:2,8-objektiv som er av god optisk kvalitet. Bortsett fra ett er alle 500-kameraene målsøkerkamera. Søkeren er på ingen måte på linje med en moderne Leica hva angår størrelse og klarhet, men er likevel enkel å fokusere. ME har en liten gul diamant i søkeren som brukes til å lese av fokus. En nål i søkervinudet viser valgt blender, og er du i full manuell vises en M. ME er utstyrt med nedblendingsbryter og selvutløser og mulighet til å stille iso fra 25-800, men det er uansett objektivet som gjør dette til et attraktivt kamera. 500 ME er ikke like ofte annonsert for salg som flere av de tidligere G-utgavene.

Skiløper ved Baklidammen. Trondheim. Kentmere 400.

Øvre Leirfoss kraftverk. Trondheim. Kentmere 400.

Båthus. Øysanden. Kentmere 400.

Nordre Flatåsen. Kentmere 400.

Trøtt. Trondheim 2025. Kentmere 400.

Ukas kamera 26: Pentax K-01

K-01 høstet mye god kritikk for sitt nyskapende og spennende design da det kom i 2012, men kanskje ikke først og fremst fra fotografisk hold. K-01 er Pentax sitt første og hittil eneste speilløse kamera med APS-C-sensor. Sensoren er den samme som i K-5-kameraene som ble lansert i samme periode, og bildekvaliteten selvfølgelig også den samme. Kameraet er firkantet og praktisk mht. lagring, men ergonomien er sånn passe. Kameraet er heller ikke værbestandig, slik de fleste av speilrefleksene til Pentax er. Den største ulempen er nok kanskje at kameraet bruker standard K-fatning. Ikke så dumt i utgangspunktet, men registeravstanden til sensoren blir da ganske lang, noe som gjør at kameraet blir mer klumpete enn det kanskje burde. Autofokusen med de gamle objektivene er også temmelig treg. Satt sammen med de små og (relativt) kjappe DA limited-objektivene er det likevel ikke en helt håpløs kombo. Spesielt hvis du må ha kameraet i snøskuterdressen på Svalbard…

Blomstrende hegg. Kristiansand mai 2014.

Longyearbyen november 2014.

Sola har så vidt kommet tilbake i Grøndalen. Svalbard februar 2016.

Barentsburg februar 2016.

Hiorthhamn. Svalbard mars 2016.

Nicky med ball på Haugen. Longyearbyen april 2016.

Mot Dunér. Svalbard april 2016.

Camp Millar, Vårsolbukta. Svalbard april 2016.

Nicky på Haugen. Svalbard juli 2016.

Ukas kamera 25: Fujifilm X-Pro2

Da X-Pro1 ble lansert i 2012 ble det sett på som et billigere alternativ til Leica M-serien. X-pro-ene er ikke rammesøkerkamera, men har en optisk søker som kan være gøy å bruke, og kameraene har et retro-utseende som fort retter tankene mot et klassisk rammesøkerkamera. X-pro2 var visstnok også det første speilløse kameraet med mulighet for å bruke to SD-kort, men hadde ikke vippbar skjerm. X-pro2 kom med en 24 mp sensor i 2016. Jeg hadde mitt eksemplar fra september 2017 til november 2019, da det ble erstattet av X-Pro3.

Tromsøpalmer i Bergsfjorden. Senja oktober 2018.

Vegen til vaffel på Rønningen. Trondheim oktober 2018.

Høst. Aumdalen september 2018.

Høst II. Aumdalen september 2018.

Høst III. Aumdalen september 2018.

Gråorskog ved Leksa. Elvran juli 2018.

Fuktskog ved Ribe. Danmark juni 2018.

Bøk ved Yding Skovhøj. Danmark mai 2018.

Ikke lett å bli satt ut av utsikten fra Danmarks høyeste naturlige punkt. Med sine 170,86 m.o.h. er det 9 cm høyere enn Yding Skovhøj. Danmark mai 2018.

Boakjølsnegl på jakt. Trondheim mai 2019.

Ukas kamera 24: Ricoh KR-10 Super

Jeg har to Ricoh KR-10 Super. Den første kom som defekt i en kasse med diverse kamerautstyr. Den andre ble kjøpt pga. at medfølgende objektiv. Defekten, at speilet henger seg opp, var til stede på begge husene, men det var ikke verre enn at det var mulig å gjøre noe med.
KR-10 Super var en rimeligere inngang til speilrefleks-verdenen da det kom i 1983 sammenliknet med flere andre modeller fra de større selskapene. KR-10 Super er et relativt enkelt kamera, dvs. uten spesielle finesser. Samtidig: Med lukkertider opp til 1/1000 sekund, over-/undereksponering i 1/3-trinn og Pentax K-objektivfatning så har man stort sett det man trenger. I tillegg var kameraet utstyrt med selvutløser. Den skråstilte splitt-screen-en med mikroprisme rundt gjør at manuellfokuseringen er enkel (det er selvfølgelig ikke noen autofokus her). Sammenliknet med Pentax Super A (vet ikke om Super-navnet ble inspirert av denne) som kom samme år er KR-10 enklere både i materialkvalitet og ergonomi.

Leira gård. Trondheim 2023. Agfa APX 400.

Trondheim 2023. Agfa APX 400.

TV. Tylldalen 2023. Agfa APX 400.

Lilje leker. Stavset 2025. Agfa APX 400.

Granskog. Stavset 2023. Agfa APX 400.

Skogsinteriør ved bekk. Tylldalen 2023. Agfa APX 400.

Ukas kamera 23: Pentax K-5

Da Pentax K-5 kom i hus i oktober 2010 var det et kjempebyks i positiv retning både mht. autofokus, men ikke minst mht. støyegenskaper. Pentax greide å tyne mye ut av den 16 MP Sony-brikken som er i dette kameraet. ISO-egenskapene kunne utvides til 51 200, men det var nå mulig å hente ut brukbare bilder på ISO 3200. Kameraet hadde en solid batterikapasitet, og var som også tidligere Pentax-kameraer værbestandig og med innebygd bildestabilisering, og som alltid svært robust bygd. Jeg hoppet over K-5ii, men erstattet dette huset med Pentax K-5iiS i 2013.