Ukas kamera 39: Pentax K-1

K-1 var Pentax sitt første digitale «fullformat»-kamera. Kameraet ble godt tatt i mot da det ble sluppet på markedet i april 2016. Mitt var forhåndsbestilt og kom til Longyearbyen i mai 2015. K-1 er ekstremt solid bygd. Jeg vet ikke om noen andre kamera er i nærheten. I tillegg hadde/har den 36mp store sensoren gode høy-iso-egenskaper, kameraet har en stor og lys søker, stor skjerm (med en interessant hengsling for vertikal fotografering), innebygd GPS, solid stabilisering og til sammen 5 funksjonshjul som kan programmeres til ulike funksjoner. Nedsidene med K-1 er at kameraet er tungt (over 1 kg), klumpete, autofokusen er ikke på høyde med det beste fra andre merker fra samme år, og flere av «fullformats-«objektivene er også store og tunge. Kameraet ble erstattet av K-1 II, men jeg holder fortsatt fast ved versjon 1. Pga. vekt og størrelse blir den sjelden med ut nå, men jeg bruker den bl.a. til å avfotografere negativ o.l.

Svalbardrein. Haugen, Longyearbyen mai 2016.

Pyramiden. Svalbard mai 2015.

Havhest. Isfjorden, Svalbard mai 2015.

Fjellrever. Bjørndalen, Svalbard mai 2015.

Nicky. Longyearbyen, Svalbard juni 2015.

Spor i snøen. Magdalenefjorden, Svalbard juni 2015.

Ukas kamera 36: Pentax K3

Pentax K-3, har jeg (fortsatt, ja) i sølv-versjon. Kameraet ble lansert i oktober 2013. Jeg fikk mitt i januar 2014. Ikke overraskende, så er dette kameraet akkurat like robust og værbestandig som tidligere modeller i K-serien. K-3 hadde noen fysiske endringer fra K-5-utgavene, men de viktigste forskjellene var likevel på innsiden. K-3 gikk over til 24 mp-sensor, noe som fortsatt er en vanlig brikkestørrelse på mange kamera over ti år senere. Autofokusen var tydelig forbedret, og det samme var mulighetene for å ta bilder på høyere iso-verdier. Jeg hadde K-3 som hovedkamera sammen med K-1 de årene vi bodde på Svalbard. K-3 var svært ofte parret med HD D-FA 150-450mm. Nå for tiden brukes det mest når det er skikkelig grisevær, eller ute som del av en kamerafelle.

Ærfugl. Longyearbyen, Svalbard mai 2016.

Fjæreplytt. Longyearbyen, Svalbard mai 2016.

Svalbardrype. Bjørndalen, Svalbard mai 2016.

Hvitkinngås. Adventdalen, Svalbard mai 2016.

Praktærfugl. Adventdalen, Svalbard mai 2016.

Steinvendere. Brucebyen, Svalbard juni 2016.

Ser etter isbjørn. Nordenskiöldbreen, Svalbard juni 2016.

Blåhval. Isfjorden, Svalbard juli 2016.

366: Oktober 2024

31. oktober: Mye regn i det siste, men i dammen er det uansett vått for lerka. Theisendammen, Trondheim.

30. oktober: Fortsatt ei grønn tue igjen på tampen av oktober. Nordre Flatåsen.

29. oktober: Skjære. Fjellsætra, Trondheim.

Fortsett å lese 366: Oktober 2024