Praktisk? Kanskje. Vakkert? Nei. Og furua synes nok heller ikke noe særlig om denne løsningen.
Orrhaner
Etter et par sesonger borte fra orrleiken var det godt å se at det fortsatt var liv på knausene ved orrmyra.
Kvitpestrot
Den klart største bestanden av naturlig utbredt kvitpestrot i Norge, finnes langs Otra mellom Gangdalen og Eg i Kristiansand. Planten blomstrer tidlig, og man bør ikke vente alt for lenge om man har tenkt å få med seg årets blomstring.
2017: Uke 13
Kalde dager på Svalbard. Adventfjorden i lange blå kveldstimer. Isbreer i horisonten. Frostrøyk og stille hav. Longyearbyen på sitt aller beste.
Tilbake på Svalbard
Etter en sørgelig vinter på Sørlandet var det et befriende møte med Svalbard, Longyearbyen og med østkysten, og med 25 kuldegrader, strålende sol og arktiske vinder. Nest etter oktober er vel lyset på sitt aller vakreste akkurat nå i slutten av mars. Lange lyse kvelder og netter, men før midnattsola kommer og stjeler all den kalde blålysstemningen som gjør nettopp denne delen av verden så spesiell. I overgangsperiodene mellom lys og mørke har man timer hver morgen og kveld til å boltre seg med vakre solnedganger og blåe lys. Stemninger som andre steder er over på minutter.
Etter flere uker med skikkelig kulde, begynte det å legge seg litt is innerst i Adventfjorden. Isfjorden var ironisk nok isfri, men på østkysten var hele Storfjorden islagt i år, heldigvis, men i sterk kontrast til hvordan bildet så ut i fjor. Bra for bjørnene.
2017: Uke 12
Har noen gitt opp denne løpesesongen allerede? Eller kanskje for godt? Noen har i alle fall satt skoene på hylla. Eller rettere sagt på en pall.
Vår
Med en så dårlig vinter som det har vært, kan like godt våren komme. Med varmen i dag kom den for fullt. Blåveisene er på plass, humla summer i krokusen, bokfinken har så vidt kommet i gang med sangen og tysbasten blomstrer som vanlig på naken kvist.
2017: Uke 11
Kongler, nøtte, bar og kanskje noen urter. En krans? Ikke vet jeg hva man har fått lagt i sine hender her, og ikke vet jeg hvor lenge det har ligget. Det som uansett er sikkert er at alt av dette til slutt går tilbake til naturen.
Istrær og isbusker
2017: Uke 10
Med tiden tar naturen tilbake tapt land. Om noen år er kanskje hele oljefatet dekket med bergflette. Om 50 eller 100 år er kanskje hele metallkonstruksjonen brutt ned tilbake til utgangspunktet. Godt den ikke er laget av plast eller isopor. Da ville det kanskje gå 1000 år til før alt er borte.