Biofoto arrangerte høstens andre fellestur i helga. Målet for turen var Kaldvell i Lillesand. Den flotte vassdragsnaturen og det som måtte være av høstfarger var det forhåndsdefinerte målet med turen. Etter et år med litt manglende motivasjon og lite fotografering (sett bort fra en Tanzania-tur) var håpet å finne tilbake til en god «foto-følelse».
Når det blir tidlig mørkt om kveldene, når været er mildt og uberegnelig kan det av og til skorte på motivasjonen når det gjelder å komme seg ut for å fotografere. Når i tillegg «første»-kameraet er inne til service hjelper ikke det på. Det er likevel ingen unskyldning for ikke å gå ut. Jeg har en bekk jeg bruker når jeg er i en slik modus. Den ligger i Songdalen, ikke langt fra der vi bodde før. Langs denne bekken er det alltid noe spennende å finne. Svartorskogen står rank og fin langs bekken, lenger nede er det mer edellauvskog. Det samme er det i lisidene vest for bekken. Fossekallen er alltid å se. Litt lenger ned langs bekken står steinmurene etter den gamle brua (nederste bidlet) og vinterstid finnes det alltids motiver i de mange isformasjonene som har blitt formet gjennom vinterens skiftene temperatur.
Se flere bilder under!
Vi har ikke laget noen storstilt foringsplass her vi bor nå. Men en enkel foringsautomat fra Plantasjen, en sekk solsikkefrø og noen meiseboller gjør likevel nytten. Vi starta opp med foring nå etter jul, og det var sikkert like greit ettersom vi ble så pass lenge borte etter jul. Den siste uka har det vært litt kaldere i området og da har fuglene strømmet til terasssen vår. Fortsett å lese På brettet i helga
Blått er kaldt. Blått er vann, og blått er himmel.
Blått kan være konservativt og kongelig, men representerer sjelden liv. Få levende organismer er blå; kanskje ei og anna fjær til pynt. Blått er altså til stas, men er sjelden særlig varm.
Den nyoppstartede Sørlandsavdelingen av Biofoto hadde i helga sin første felles tur. En 10-12 medlemmer var samlet til en felles ekskursjon på Lista. Vi startet ved fyret, men noe flatt lys gjorde at det ble en litt treg start. Det hele løsnet litt når sauene på Voien trakk ned til sjøen for å spise tang. Det førte også til en sammestimling av ivrige naturfotografer i det samme området. Kanskje jeg legger ut noen flere sauebilder etterhvert.
I øvre deler av Vennesla har nå bjørkelauvet begynt å falle av trærne. Lenger nede i dalen, ved Vigeland, er det fortsatt muligheter for å nyte høstfargene. Otra danner bakgrunnen for disse bildene. Fortsett å lese Årets siste høstfarger?
Det er riktignok en del uker siden lakseseongen var over, men jeg drister meg likevel til å vise et par bilder. Otra er den største elva på Sørlandet, og renner nedgjennom Setesdalen før den munner ut i Kristiansand. Etter flere tiår med forsuring og lokal forurensning kom laksen tilbake på 1990-tallet, og på 2000-tallet har det vært fangsttall som kan måle seg med bl.a. Stjørdalselva . 🙂
Fortsett å lese Statiske øvelser
Vann og mer vann. Bladene er i ferd med å falle av trærne, også her sør, og de ligger duggvåte på berg og steiner. Det er rim i graset og vannet renner kaldt i bekkene i indre deler av Vennesla. Egentlig var jeg på utkikk etter fossekall, men humøret i dag passet bedre til vann og vidvinkel. Fortsett å lese Hægeland
Jeg har en forkjærlighet for rennende vann når det kommer til fotografering, og da spesielt om høsten og vinteren. Det er da fargene og lyset er på sitt beste i små bekker og elver, med vissent løv eller matte isformasjoner og skarpe istapper. Foreløpig går det nok noen uker før det er istapper her på Sørlandet, men både lufta og vannet er kaldere nå. Ved Straisbekken koser både fossekaller og undertegnede seg for tiden. Her er i alle fall noen av dagens vannbilder. Fortsett å lese Høst og rennende vann
