Pål – pål klevan |foto

Ukas kamera 14: Pentax K20D

K20D var en oppgradering av K10D. Det nye kameraet fikk CMOS-sensor på 14,6 mp sammenliknet med K10D sin 10,2 mp CCD-sensor. Bytte til CMOS-sensor resulterte i blant annet bedre høy-iso-egenskaper og live view og generelt et kjappere kamera. K20D kom i juni 2008. Jeg fikk mitt i september samme år, og dette kameraet har jeg liggende i skapet ennå. Det er imidlertid sjeldnere det blir tatt fram, men kanskje ender det opp i en kamerafelle en gang?

K20D var et godt kamera for sin tid, men hang nok noe etter de aller beste på autofokus, og spesielt i live view er autofokusen totalt unyttig med black-out på skjermen og generelt treghet. Kameraet har imidlertid en egen hurtigknapp for multieksponering, og RAW-filene kan lagres som DNG. K20D er et robust kamera, og det er fullt mulig å ta gode bilder med dette kameraet også i dag.

«Godstol». Tvedestrand mai 2009.

Hvitveisblomstring. Jomfruland nasjonalpark mai 2009.

Kvåsfossen. Kvås mai 2009.

Grov nattfiol i Nedre Timenes naturreservat. Kristiansand juni 2009.

Fisker på Malawisjøen, Tanzania april 2011.

Svaber. Iringa, Tanzania april 2011.

Hvit skogfrue. Søgne mai 2011.

Lavskrike. Aumdalen august 2011.

Oktober 2011.

Ukas kamera 13: Fujifilm X10

Fujifilm X10 var det første kameraet i en serie med avanserte kompaktkamera. X10 ble etterfulgt av X20 og X30, men så stoppet det der. Sammenliknet med X100-serien, så hadde X10-serien zoom-objektiv og en mindre sensor (2/3»). RAW-filene har litt mindre spillerom sammenliknet med kamera med større sensor. X10 hadde også noen barnesykdommer, som var luket bort når X20 ble lansert. Spesielt var forekomsten av såkalte «white orbs», hvite utbrente rundinger, uheldig. Det oppsto ikke ofte, men var noe man måtte være obs på. I tillegg hadde kameraet begrenset batterikapasitet. Det brukte samme batteri som Pentax Q-serien, og det var bestandig behov for å ha med et par ekstra batterier. Til tross for dette var X10 et fantastisk artig kamera å fotografere med. Den innebygde søkeren var ikke ekstremt bra, men gjorde nytten, og zoomen gjorde dette til et ideelt reisekamera. Lurer på hvorfor det aldri kom et X40?

Jeg hadde dette kameraet i 2012 og 2013 før det ble byttet inn i neste generasjon; X20.

Skiløper. Ljosland i Åseral februar 2012.

Nødutgang MACBA (Museu d’Art Contemporani de Barcelona). Barcelona februar 2012.

Byggeplass på Sagrada Familia. Barcelona februar 2012.

Danske fiskebåter. Klitmøller, Danmark juni 2012.

Noen landskap er bedre egnet for en vindturbin enn andre. Danmark juni 2012.

Fjellbloddråpesvermer, Raudsjøpiggen juli 2012.

Jønnbekkvoltjønna, Aumdalen juli 2012.

Mot Rondane, Aumdalen mars 2013.

Byfornying, Glasgow mai 2013.

Ukas kamera 12: Panasonic GF-1

Mitt andre MFT-kamera, og dette erstattet Olympus PEN EP-1. Jeg hadde et objektiv til dette kameraet – en 20mm (tilsvarende 40mm). Dette er etter min mening et perfekt objektiv til generell fotografering, og det er nok ikke tilfeldig at mange av kompaktkameraene fra 60- og 70-tallet var utstyrt nettopp med en brennvidde i dette området. GF-1 skiller seg ikke mye fra PEN EP-1 som ble lansert omtrent samtidig, men har betydelig bedre ergonomi og en skjerm med bedre oppløsning. Det siste kan ha litt betydning på kamera som mangler søker.

Jeg hadde GF-1 fra sent 2010 og et års tid.

Båt på is. Otra, Kristiansand februar 2011.

Bamse på tur. Kristiansand februar 2011.

Idyllisk skiløype. Geilo februar 2011.

Holmenkollen under ski-VM, Oslo mars 2011.

Holmenkollen under ski-VM, Oslo mars 2011.

Ukas kamera 11: Pentax Q

Pentax Q var Pentax sitt første forsøk på et speilløst system. Det ble lansert med en helt ny objektivserie i 2011. Q har en liten sensor (med crop-faktor på 5,53 x). Pentax oppdaterte litt senere serien med kamera med en noe større sensor (Q7 og QS1). På grunn av den korte avstanden til sensoren på dette systemet, er det mulig å montere på mange ulike objektiv fra ulike produsenter ved hjelp av adapter. Ulempen er at det aller meste som settes på blir ganske kraftige teleobjektiv…

Pentax Q er et meget hendig system som er praktisk å ha med på reise, ev. som reservekamera. Du får hele systemet i en liten håndveske, og så lenge man ikke går for høyt opp i iso-verdier, så holder bildene god kvalitet. Jeg hadde min originale Q fra 2011 til 2017, da den ble skiftet ut med en QS1.

MACBA (Museu d’Art Contemporani de Barcelona), Barcelona februar 2012.

Barcelona, februar 2012.

Paddeparing, Kristiansand mars 2012.

Bregne frosset i is. Kristiansand oktober 2012.

Lisboa november 2012.

Longyearbyen, februar 2015.

Ukas kamera 10: Fujifilm X-T10

Jeg har hatt dette kameraet to ganger. Først en svart utgave som ble kjøpt på Svalbard sammen med et XF 35mm-objektiv. Dette ble solgt i januar 2017. Deretter en sølvfarget versjon som ble kjøpt som et backup-kamera når min XT-2 var på service i september samme år! Behovet for backup-kamera var også knyttet til en tur til Svalbard. Kameraet er lite og lett, har manuelle innstillinger på hjul. Autofokussystemet er noe enkelt sammenliknet med kamera som produseres i dag, men til alt annet enn fugler i flukt og actionfotografi, så synes jeg kameraet klarte seg bra. Kameraet er lite og lett, og det egner seg derfor best paret med en av de små fastobjektiviene til Fujifilm, som f.eks. XF 23mm WR eller XF 35mm. Med f.eks. XF 100-400mm blir oppsettet veldig fortungt og ubalansert (det samme gjelder for så vidt også for X-Pro-serien synes jeg).

Snøfokk, Longyearbyen januar 2016.

Sondre Lerche, Longyearbyen februar 2016.

Den norske stats kontor i Barentsburg, Finneset mars 2016.

Svalbard september 2017.

Polarrev, Bjørndalen Svalbard september 2017.

Barentsburg, Svalbard september 2017.

Barentsburg, Svalbard september 2017.

Flom i Otra, Vennesla oktober 2017.

Ukas kamera 9: Panasonic Lumix FZ300

Dette er det eneste «bridge/superzoom»-kameraet jeg har eid. Det har et objektiv som spenner fra 25-600mm og med en konstant blender på 2,8 er det temmelig imponerende. Det er også værbestandig og hadde god videofunksjonalitet da det kom. Sensoren på 12 mp på 1/2,3» var nok et kompromiss mht. størrelse og annen funksjonalitet. I utgangspunktet et optimalt kamera å ha med på skitur o.l., men for min del ble det for klumpete og det ble heller ikke filmet så mye i den perioden, så kameraet ble solgt videre etter relativt kort tid. Jeg brukte dette kameraet fra februar 2017 til april 2018.

Orrhane, Vennesla april 2017.

«Disapproving corgi», Strai april 2017.

Stolt corig, Flekkefjord mai 2017.

Trøtt corgi, Li i Flekkefjord mai 2017.

Corgi på skitur, Vennesla mars 2018.

Sau og lam, Hidra mai 2017.

Ukas kamera 8: Pentax K10D

K10D var et viktig og stort steg opp for Pentax når det kvalitet. K10D introduserte en helt ny rekke med kamera, med K10D og K20D som de mest avanserte. K10D var tungt og ekstremt solid. I tillegg var kameraet værbestandig, og var også et av de første digitale speilreflekskameraene som hadde innebygd bildestabilisering da det ble lansert i 2006. Med en 10 mp CCD-sensor var dette et kraftig hopp opp fra min *istDS som dette kameraet erstattet i 2007. Dette var mitt hovedkamera fram til K20D ble anskaffet i september 2008, og deretter som backup-kamera fram til K7 kom i januar 2010.

Kameraet var ikke helt lytefritt. Jeg slet spesielt med at enkelte av de gamle autofokusobjektivene mine front- eller bakfokuserte. Senere kamera kom med mulighet for å justere på dette på en smidigere måte. Sammenliknet med et 15 år yngre kamera så var K10D både tregt mht. skuddtakt og autofokus, iso-egenskapene holder selvfølgelig heller ikke mål sammenliknet med mer moderne utstyr, men likevel et viktig kamera for Pentax da det kom, men også for meg personlig.

Gråhegre foran Espelandsfossen, Ullensvang juli 2008.

Revevalp. Elvran juli 2007.

Busker, slik de vokser på Lista. Einarsneset september 2007.

Hundespor i sand. Lista september 2007.

Vøringsfossen. Eidfjord juli 2008.

Granskogsinteriør. Ytteråsen juli 2008.

Edellauvskogsinterør i Skiftenes naturreservat. Grimstad mai 2008.

Slottsparken. Oslo oktober 2008.

Strandtorn på Haugestranda. Lista august 2009.

Ukas kamera 7: Fujifilm X-T1

Fujifilm X-T1 ble lansert i 2014 og var en naturlig oppgradering fra X-T10-kameraet jeg hadde på Svalbard. 16 mp sensor og 8 bilder i sekundet var en del lavere enn toppkameraene til de store kamerafabrikantene på den tiden, men likevel et steg opp. Kameraet er lite og lett og, ikke minst, med støv-, fukt- og kuldegaranti. De innebygde jpg-profilene i dette kameraet var gode.
Jeg hadde dette kameraet kun i en relativ kort periode fra november 2016 til mai 2017, da det ble avløst av neste generasjon i form av X-T2.

Vinterlandskap, Romsjøen januar 2017.

Stillits, Gjøvik februar 2017.

«Tre» i is, Kristiansand mars 2017.

Svarttrost, Strai april 2017.

Gammel furu, Torjusheia naturreservat, Søgne mai 2017.

Ukas kamera 6: Ricoh GR

Ricoh GR kom i 2013 og er et stort kamera i en kompakt og smidig kropp. Det er et digitalt alternativ til analoge Ricoh GR1 fra midten av 90-tallet. 16mp brikke var standard for mange APS-C-kamera på den tiden og iso-egenskapene var helt på høyden. 28mm-objektiv er velegnet for mange situasjoner, men av og til kan den bli litt vid. Autofokusegenskapene var ikke helt på topp, men snap-fokusfunksjonen gjør likevel at kameraet kan være ganske kjapt. JPG-profilene for svart/hvitt og «positiv film» setter jeg også pris på. Kameraet er senere blitt erstattet av GRII og GRIII og GRII HDF. I tillegg har det kommet et Ricoh GRIIIx som har et 40mm-objektiv. Flere håper på en monochrome-utgave av sistnevnte. Mitt GR er mindre brukt i dag etter det ble supplert med GRIII, men det tas fram av og til. Begge disse er perfekte å ha i enhver jakkelomme, og spesielt som et vidvinkelkamera på dager da man primært går med teleobjektiv.

Stolt corgi poserer. Strai, januar 2017.

Ski-NM på Lygna, februar 2017.

Skodd for forholdene, Kristiansand, februar 2017.

Noen sannhetens ord på en lyktestolpe. Ski, mars 2017.

Kjempeeik ved Røer, Nesodden, mars 2017.

Død tjeld. Hallig Hooge, Schleswig-Holstein, april 2017.

Ukas kamera 5: Pentax *istDS

*istDS var Pentax sitt andre digitale speilreflekskamera, og mitt første. Det ble lansert i 2004. Jeg fikk mitt i 2005. Da kostet det 8000 kroner. Kameraet kunne bruke alle tidligere K-objektiv fra Pentax, og det var mest gamle, og til dels manuelle objektiv som ble brukt den første tiden. Spesielt FA*28-70 og Sigma 300mm/4 ble hyppig brukt på dette kameraet. Zoomen fikk en brennvidde som i praksis tilsvarte 42-105. Kameraet brukte 4 AA-batterier, noe som er praktisk på en måte, men samtidig også litt upraktisk å måtte drasse med seg flere sett med oppladdbare AA-batteri. CCD-brikken i kameraet ga god bildekvalitet, men 6 mp er nok den største begrensningen på dette kameraet sett i dag. Det er lite å beskjære i, og det dynamiske omfanget i filene er også noe begrenset. Iso 800 gikk greit, men det ble fort støy hvis man trakk denne lenger. Kameraet ble byttet ut med det mer proffe K10D i 2007.