Ukas kamera 42: Pentax SuperA

Pentax SuperA kjemper en tett kamp om å være Pentax’ peneste kamera med ESII (synes jeg).
Jeg har eid SuperA i to omganger. Jeg skaffet mitt første i 2000. Det ble solgt under en rydding en eller annen gang noen år senere. Rundt 2014 fikk jeg tak i et nytt. Det kommer ikke til å bli solgt. Nylig fikk jeg også tak i et som var merket med «European camera of the year 1983» både på kamera, kamerareim og objektivdeksel.

Super A, og for så vidt også «slektningen» Program A, har mye til felles med forgjengeren ME Super. De viktigste skillene er i fordel Super A: Et mer ergonomisk grep, elektronisk selvutløser, LCD-panel på topp-plata og TTL-blitzsync, men viktigst: elektroniske kontakter på bajonettfestet for elektronisk overføring mellom kamera og objektiv. Super A var dermed det første kameraet med mulighet for å kjøre kameraet både lukkerprioritert og på full automatikk (programmodus), med A-objektiv vel og merke. Super A ble levert med det gode objektivet SMC-A 50mm/1,7. Av negativt, sammenliknet med ME Super, er at Super A er helt avhengig av batteriet for å fungere.

Bjørk. Kristiansand. Ilford FP4 Plus.

Bu, Romsjøtjønna, Elvran. Ilford FP4 Plus.

Elvran. Ilford FP4 Plus.

Nicky, Kristiansand. Ilford HP5 Plus.

Longyearbyen. Ilford HP5 Plus.

Ukas kamera 41: Pentax 17

Alle de andre analoge kameraene jeg har er produsert for minst 20 år siden. Pentax 17 ble lansert, som det første nye analoge kameraet på mange år, i 2024. På mange måter er Pentax 17 en litt pussig skrue. For det første er det et halvformat-kamera. Dvs. at det tar bildene vertikalt på halvparten av en standard 35mm filmrute. I tillegg har det et fast 25 mm-objektiv, sonefokus (som f.eks. Olympus Trip), automatisk eksponering og manuell framtrekksarm.
Halvformatets store fordel er selvfølgelig at man får dobbelt så mange eksponeringer ut av en film. Det er kanskje også det mest frustrerende med dette kameraet; det tar en evighet å ta ut en 36-bilders rull. Ellers av bra og dårlig egenskaper med Pentax 17: Objektivet er skarpt, kameraet er lite og lett å ta med, og det har ekponeringskompensasjonshjul. Av negative egenskaper så synes jeg nok at kameraet har litt vel mye plastikk-følelse.

Nordre Flatåsen. Kentmere 100.

LED-lys. Stavset. Kentmere 100.

Horisontal åker. Dvs. kameraet er holdt vertikalt. Nordre Flatåsen. Kentmere 100.

Aketur. Nordre Flatåsen. Fomapan 200.

Hvilende hund. Tunga gård. Fomapan 200.

Gran og bjørk. Baklidammen. Fomapan 200.

Ukas kamera 40: Pentax A3

Pentax A3 er på ingen måte et A4-kamera. Både med design og funksjonalitet som skilte seg betydelig fra de andre kameraene i A-serien, men også fra kameraene i P-serien. Designmessig likner det kanskje mest på Pentax K01, men sin klumpete og kantete framtoning. Kameraet er langt sammenliknet med de fleste andre Pentax-kamera fra samtiden. Da det ble lansert i 1984 var det Pentax sitt første kamera med automatisk filmframtrekk. Pussig nok må du spole filmen tilbake manuelt. Kamera må brukes enten blenderpriortert eller på full automatikk. Dette var også en ny funksjon som kom med A-serien. Kameraet er et av få som bruker AA-batteri. I og med at det ikke er autofokus, så vil jeg tro to av disse, som det er plass til, varer temmelig lenge.
Jeg har lenge sett på dette som et av de styggeste kameraene Pentax har laget, men det var fascinerende gøy å bruke, og ergonomien er ganske bra. Det kommer til å gå flere filmer gjennom dette…

Gran. Stavset. Kentmere 100.

Nicky på tur. Høsten 2026. Stavset. Kentmere 100.

Bare rør. Stavset. Kentmere 100.

Med bøtte og spade. Stavset. Kentmere 100.

Lek inne. Stavset. Kentmere 100.

Ukas kamera 39: Pentax K-1

K-1 var Pentax sitt første digitale «fullformat»-kamera. Kameraet ble godt tatt i mot da det ble sluppet på markedet i april 2016. Mitt var forhåndsbestilt og kom til Longyearbyen i mai 2015. K-1 er ekstremt solid bygd. Jeg vet ikke om noen andre kamera er i nærheten. I tillegg hadde/har den 36mp store sensoren gode høy-iso-egenskaper, kameraet har en stor og lys søker, stor skjerm (med en interessant hengsling for vertikal fotografering), innebygd GPS, solid stabilisering og til sammen 5 funksjonshjul som kan programmeres til ulike funksjoner. Nedsidene med K-1 er at kameraet er tungt (over 1 kg), klumpete, autofokusen er ikke på høyde med det beste fra andre merker fra samme år, og flere av «fullformats-«objektivene er også store og tunge. Kameraet ble erstattet av K-1 II, men jeg holder fortsatt fast ved versjon 1. Pga. vekt og størrelse blir den sjelden med ut nå, men jeg bruker den bl.a. til å avfotografere negativ o.l.

Svalbardrein. Haugen, Longyearbyen mai 2016.

Pyramiden. Svalbard mai 2015.

Havhest. Isfjorden, Svalbard mai 2015.

Fjellrever. Bjørndalen, Svalbard mai 2015.

Nicky. Longyearbyen, Svalbard juni 2015.

Spor i snøen. Magdalenefjorden, Svalbard juni 2015.

Ukas kamera 37: Fujifilm X-T4

X-T4 hadde flere betydelige oppdateringer fra X-T3, ikke minst mht. video. Men aller viktigst var nok implementeringen av stabilisering i kameraet (IBIS). X-T4 kom også med et mye kraftigere batteri enn forgjengerne. Også mht. autofokus så var X-T4 en forbedring (til en viss grad i alle fall). Jeg hadde mitt kamera fra august 2020 til det ble erstattet av X-h2s i juli 2022.

Mandarinand. Ringve, Trondheim september 2020.

Telt og båt. Ropartjønna, Aumdalen september 2020.

Kommeren. Aumdalen september 2020.

Løvetann. Stavset september 2020.

Furuskog. Grytdalen naturreservat, Orkland september 2020.

Nicky fant ball. Øysanden, Melhus juni 2021.

Vipe. Våddan, Trondheim juni 2021.

Storlom. Søndre Rivtjønna, Aumdalen juli 2021.

Nicky. Aumdalen juli 2021.

Tåke. Aumdalen juli 2021.

Ukas kamera 36: Pentax K3

Pentax K-3, har jeg (fortsatt, ja) i sølv-versjon. Kameraet ble lansert i oktober 2013. Jeg fikk mitt i januar 2014. Ikke overraskende, så er dette kameraet akkurat like robust og værbestandig som tidligere modeller i K-serien. K-3 hadde noen fysiske endringer fra K-5-utgavene, men de viktigste forskjellene var likevel på innsiden. K-3 gikk over til 24 mp-sensor, noe som fortsatt er en vanlig brikkestørrelse på mange kamera over ti år senere. Autofokusen var tydelig forbedret, og det samme var mulighetene for å ta bilder på høyere iso-verdier. Jeg hadde K-3 som hovedkamera sammen med K-1 de årene vi bodde på Svalbard. K-3 var svært ofte parret med HD D-FA 150-450mm. Nå for tiden brukes det mest når det er skikkelig grisevær, eller ute som del av en kamerafelle.

Ærfugl. Longyearbyen, Svalbard mai 2016.

Fjæreplytt. Longyearbyen, Svalbard mai 2016.

Svalbardrype. Bjørndalen, Svalbard mai 2016.

Hvitkinngås. Adventdalen, Svalbard mai 2016.

Praktærfugl. Adventdalen, Svalbard mai 2016.

Steinvendere. Brucebyen, Svalbard juni 2016.

Ser etter isbjørn. Nordenskiöldbreen, Svalbard juni 2016.

Blåhval. Isfjorden, Svalbard juli 2016.

Ukas kamera 35: Panasonic Lumix DC-TZ90

Bortsett fra Ricohs GR-serie og enkelte vanntett-kamera fra ulike produsenter, så har det vært få lanseringer av kompaktkamera de siste årene. I 2024 kom Panasonic med etterfølgeren til TZ90 og TZ95 (altså TZ99), 7 og 5 år etter at de førstnevnte ble lansert. Jeg har TZ90, som ble kjøpt som et backup-kamera for en utenlandstur. Alle disse kameraene har samme objektiv, fra Leica, med vannvittige 30X zoom. Her er det mulig å zoome seg inn til brennvidde tilsvarende 720mm. Det nye kameraet har ikke egen elektronisk søker, men det er neppe noe tap. Søkeren på TZ90 er så trang og har så dårlig oppløsning at den er ubrukelig. Kameraet er i tillegg dårlig på høy iso, og relativt stort og tungt. Det har også litt treg oppstart- og responstid. Sammenliknet med en Ricoh GR, så ser TZ90 mer brutalt ut. Dette skyldes nok at kameraet skal ha plass til det voldsomme zoom-objektivet. Funksjonelt så er kameraet helt greit å bruke, men det utmerker seg ikke spesielt på noen områder. Det faller derfor ofte igjennom og blir et backup-kamera som stort sett blir liggende i sekken.

Hvilken veg. Leirsjøen, Trondheim september 2025.

Brun fluesopp med muggsopp. Granåsen, Trondheim september 2025.

Kran. Flatåsen, Trondheim september 2025.

Småborre. Flatåsen, Trondheim september 2025.

Ekorn. Stavset, Trondheim september 2025.

Kjempespringfrø. Stavset, Trondheim september 2025.

Ukas kamera 34: Fujifilm X-Pro3

Da Fujifilm lanserte X-pro3 i november 2019 gjorde de noen dristige valg. X-pro1 var Fujifilms første digitale systemkamera, og oppfølgeren X-pro2 var også svært populær. De to første versjonene av X-pro hadde en fast skjerm på baksiden, og mange hadde nok ønsket en vridbar skjerm. I stedet kom Fujifilm med en skjerm som bare kunne vippes ned, i tillegg til å lukkes helt. Kameraet må da enten benyttes med den elektroniske eller optiske søkeren eller med skjermen nesten som om man fotograferer med en sjaktsøker. Jeg liker denne løsningen.

Jeg fikk mitt X-pro3 i november 2019, og har det fremdeles. Om det byttes i en framtidig X-pro4 avhenger av flere ting, bl.a. hvilken skjerm som velges. Sammenliknet med f.eks. X-h2s, så savner jeg kun to ting i X-pro3: Innebygd stabilisering (primært) og motivgjenkjenning (sekundært).

Hegg. Trondheim mai 2020.

Gammelskog i Nævra naturreservat. Stjørdal oktober 2010.

Traner på trekk. Aumdalen oktober 2020.

Øysand januar 2021.

Trondheim februar 2020.

Campingvogn. Øysanden, Melhus februar 2020.

Rust(ikk). Øysanden, Melhus februar 2020.

Se opp for snøskred. Baklidammen, Trondheim april 2020.

Ukas kamera 33: Sony RX100 iv

Sony RX100 har kommet i mange utgaver – det er vel åtte til nå. Den første kom i 2012, og det ble lansert en ny omtrent hvert år fram til og med 2019. Deretter har det vært liten utvikling på kompaktkamerafronten, i alle fall når det gjelder kamera i dette segmentet. RX100 iv ble lansert i 2015. Vi anskaffet vårt i februar 2020 i forbindelse med at Solvår skulle en tur til Zimbabwe. Kameraet kommer med et lyssterkt 24-70mm Zeiss Vario-Sonnar objektiv (1,8-2,8). Det er en stablet 20 mp sensor, innebygd ND-filter og 4K video. Nettopp videofunksjonaliteten er kanskje noe av det viktigste fortrinnet til denne serien, og kameraet er derfor et et kurant og kompakt reisekamera. På den negative siden: Søkeren er liten og autofokusen er dårligere enn på de nyere modellen (men likevel bra sammenliknet med andre kamera fra 2015). Det som gjør at kameraet ikke blir så mye brukt er nok dessverre mest fordi det er litt kjedelig å bruke. Sammenliknet med kompaktkamera som Ricoh GR-serien, Pentax MX-1 og en rekke analoge kompaktkamera er det rett og slett litt tamt, men uansett et enkelt kamera å ta med seg i lomma i tilfelle man kommer over noe interessant.

Nicky med frisbee. Stavset februar 2020.

På skitur i Bymarka. Trondheim februar 2020.

Øysand april 2020.

Kommeren sett fra Abelvola. Aumdalen september 2024.

Storvoltjønna. Aumdalen september 2024.

Panorama fra Brennvola. Aumdalen september 2024.

Høstinteriør ved Leirelva. Buenget september 2024.

Mye rot. Baklidammen, Trondheim september 2024.