Forfatter: Pål

Ukas kamera 20: Pentax MZ-5n

Pentax MZ-5n var et av de mest kritikerroste husene i MZ-serien. Jeg byttet ut mitt første speilrefleks MZ-50 etter et års tid, med denne bedre utrusta modellen. Sammenliknet med de to tidligere autofokusseriene, SF og Z, er MZ-kameraene mindre, smidigere og lettere. De er faktisk ekstremt lette, mer enn 200 gram (dvs. 1/3) lettere enn tilsvarende kamera i de nevnte to seriene. Plastikken i kameraet gjør at det kan kjennes litt «billig» ut, uten av det faktisk har gått på bekostning av kvalitet. Autofokusen synes jeg ikke er særlig mye bedre enn på Z. Av andre negative ting å trekke fram er batterikapasiteten når to CR2-batteri skal drive autofokusen. Jeg brukte derfor batterigrep for AA-batterier på dette. Det var også gunstig for det siste negative jeg kan si om dette kameraet: Materialkvaliteten på batteriluka. Ergonomisk og visuelt er kameraet nydelig utført, og er en videreføring av funksjonalitet fra de gamle manuelle Spotmatic og K-kameraene, eller en forløper til de digitale retrokameraene i f.eks. Fujifilms X-T-serie.

Ved Gäddede, Sverige 1999.

Stork på reir. Estland 2000.

Gamlebyen i Tallin. Estland 2000.

Gammel sovjetisk militærleir. Saaremaa, Estland 2000.

Svartspettreir. Romma 1999.

Ukas kamera 19: Fujifilm X-T2

Da Fujifilm X-T2 kom på slutten av 2016 hadde det en rekke solide oppgraderinger fra forrige versjon. Ny 24MP sensor, 325 autofokuspunkter, joystick, 4K video, to SD-kortspor. Noe av funksjonaliteten var betinget av vertikalgrepet, som jeg også hadde til dette kameraet. Ergonomien var den samme som på X-T1. Jeg hadde mitt fra mai 2017 til det ble avløst av X-T3 i november 2018. Paret med f.eks. XF 100-400mm var X-T2 godt egnet til foto av dyr og fugler.

I bånd. Kristiansand mai 2017.

Utsikt mot Hidra fra Li i Flekkefjord, mai 2017.

Tor Hugo. Vanse juni 2017.

Bredkantet humlesvermer. Flekkerøya juni 2017.

Edellauvskogsinteriør. Birkelid naturreservat juni 2017.

Corgi med store ører. Vennesla juni 2017.

Nysgjerring på padde. Kristiansand juli 2017.

Nekfallet. Rendalen juli 2017.

Å strekke hals. Gråtrost. Tylldalen juli 2017.

Sothøne mater kylling. Kattinger Watt, Schleswig-Holstein juni 2018.

Høst. Aumdalen september 2018.

Nicky. Aumdalen september 2018.

Fra Bergsøyan naturreservat. Senja oktober 2018.

Ukas kamera 18: Leica M8

Selvportrett i koronaens tid. Trondheim april 2021.

M8 var Leicas første digitale målsøkerkamera og et kamera som skulle etterfølge de analoge M6 og M7. M8 har en 10 mp CCD-sensor i APS-H-format (1,33x crop). Autofokus er selvfølgelig ikke noe tema, men fokusering går overraskende lett og presist. Jeg kjøpte kameraet med et Voigtländer 35mm/1,4-objektiv, og det er fortsatt det eneste objektivet jeg har i denne fatningen. Det kan være befriende å slippe å velge hvilke objektiv man skal ta med, og heller konsentrere seg om motivene. Bildene i denne kombinasjonen av sensor og objektiv blir utrolig skarpe og med en nydelig avtonet bokeh. Jeg bruker dette kameraet nesten som et filmkamera. Det er sjelden jeg kommer hjem med flere enn 36 bilder på en tur.

Kameraet har også noen åpenbare svakheter: Batteriene er små og varer relativt kort, og spesielt hvis det er kuldegrader må man belage seg på hurtige skifter. Da er bunnplaten på M-kameraene litt krøkete hvis man ha kameraet i half-case-vesken. Jeg går ytterst sjelden over 800 i iso på dette kameraet, og sensoren har et for svakt IR-filter, så for å få gjengitt fargene riktig må man bruke et IR-cut-filter på objektivet. Tar man bilder mtp. svart-hvitt, så er ikke dette nødvendig.

Jeg kjøpte mitt brukt, men M8 er nok sannsynligvis det eneste digitale kameraet jeg noen gang har kjøpt som har økt i verdi.

Kirke. Kolstad april 2021.

Statuer. Kolstad april 2021.

Snømann. Kattem april 2021.

Titran. Frøya mai 2021.

Hegg. Stavset august 2021.

Sagfossen. Elvran september 2021.

Furugadd i Langåskjølen naturreservat. Klæbu mars 2022.

Kråke. Skaun september 2024.

Ukas kamera 17: Pentax K-7

K7 er nok det Pentax-kameraet jeg har hatt kortest tid, fra januar til oktober 2010. Ikke dermed sagt at det var noe galt med kameraet, men det skilte seg ikke voldsomt fra K20D som ble lansert året før, og K7 ble byttet ut da det kraftig forbedrete K5 kom i 2010. K7 hadde noen få forbedringer fra K20D, som høyere lukkertid, noe høyere skuddtakt og en større og bedre skjerm. Den største forbedringen lå nok likevel i ergonomien. K7 introduserte et kamera som dannet grunnlaget for hvordan framtidige digitale speilrefleksene fra Pentax ble seende ut.

Hestehov. Strai, Kristiansand 2010. SMC-DFA macro 50mm.

Padde. Strai, Kristiansand 2010. Sigma 300mm/4

Sykkel. Læsø, Danmark 2010. SMC-DA*16-50mm.

Mollestadeika. Birkenes 2010. SMC-DA* 50-135mm.

Fossekall. Vennesla 2010. Sigma 300mm/4.

Ukas kamera 16: Fujifilm X20

Fujifilm X20 avløste X10 i januar 2013 og kom med en oppdatert sensor (fortsatt 12 mp). Denne gangen med Fujifilms egen X-trans-sensor. Bedre autofokus og oppdatert optisk søker var andre forbedringer, i tillegg til bedre videoegenskaper. X10 hadde også noen barnesykdommer, inklusive problemer med overeksponerte hvite flekker (white-orb issue) som kunne oppstå i spesielle tilfeller. Dette var selvfølgelig rettet opp i X20. X20 var på mange måter det kameraet X10 burde ha vært da det kom. X20 ble i sin tid erstattet av X30, men det ble et noe annerledes kamera og med det stoppet denne kompaktkameraserien fra Fujifilm – foreløpig i alle fall.

Hundelek. Hægebostad februar 2014.

Død padde. Strai juli 2014.

Hund vil ikke bade. Longyearbyen november 2014.

Skygge fra Lista fyr. Lista november 2013.

Ny og gammel tid. Madrid mai 2015.

Nybyen og Huset. Longyearbyen april 2015.

Bjørkebukk. Aumdalen august 2015.

Ukas kamera 15: Olympus OM-D E-M1 Mark II

E-M1-serien finner vi toppmodelene til Olympus. De er like fullstappet med funksjonalitet som navnet er langt og knotete. Selv E-M1 Mark II som kom i 2016 har mye funksjonalitet og egenskaper som er videreført eller uendret også i de fire senere modellene fra Olympus/OM. 20 MP sensor, 60 bilder i sekundet, god videofunksjonalitet og god autofokus i en relaitvt liten kamerakropp. I tillegg er kameraet værbestandig og solid bygd. Vi skaffet dette kameraet i utgangspunktet som et macro-kamera. Den mindre MFT-sensoren i dette kameraet gjør kameraet ideelt for macrofotografering – du får litt mer dybdeskapere på lavere blenderåpning. Det kombinert med en god stabilisering i kameraet, gjør at det er lettere å macrofotografere håndholdt med MFT enn med andre system. I tillegg gjør den mindre sensoren det også mulig å produseres mindre og lettere objektiver. En åpenbar fordel når man skal pakke lett eller kompakt. Hadde kameraet hatt en litt raskere autofokus, objektgjennkjenning og joystick, så hadde det ikke vært så mange grunner (for meg) til å kjøpe det nyere OM-1. De små sensorene har (i alle fall hadde) noen begrensninger med hensyn til støy på høyere iso-verdier. E-M1 Mark II har åpenbart det også, så filer på fra 1600 kan kreve noe støyfjerning i ettertid.

Hasselrakler. Lade februar 2024.

Med hjerte for skogen. Flatåsen mars 2024.

Spælsau. Aumdalen juli 2024.

Lushatthumle. Aumdalen august 2024.

Nicky. Øysanden januar 2023.

Mye snø. Frøset februar 2023.

Trønderlav. Rendalen september 2023.

Ukas kamera 14: Pentax K20D

K20D var en oppgradering av K10D. Det nye kameraet fikk CMOS-sensor på 14,6 mp sammenliknet med K10D sin 10,2 mp CCD-sensor. Bytte til CMOS-sensor resulterte i blant annet bedre høy-iso-egenskaper og live view og generelt et kjappere kamera. K20D kom i juni 2008. Jeg fikk mitt i september samme år, og dette kameraet har jeg liggende i skapet ennå. Det er imidlertid sjeldnere det blir tatt fram, men kanskje ender det opp i en kamerafelle en gang?

K20D var et godt kamera for sin tid, men hang nok noe etter de aller beste på autofokus, og spesielt i live view er autofokusen totalt unyttig med black-out på skjermen og generelt treghet. Kameraet har imidlertid en egen hurtigknapp for multieksponering, og RAW-filene kan lagres som DNG. K20D er et robust kamera, og det er fullt mulig å ta gode bilder med dette kameraet også i dag.

«Godstol». Tvedestrand mai 2009.

Hvitveisblomstring. Jomfruland nasjonalpark mai 2009.

Kvåsfossen. Kvås mai 2009.

Grov nattfiol i Nedre Timenes naturreservat. Kristiansand juni 2009.

Fisker på Malawisjøen, Tanzania april 2011.

Svaber. Iringa, Tanzania april 2011.

Hvit skogfrue. Søgne mai 2011.

Lavskrike. Aumdalen august 2011.

Oktober 2011.

Ukas kamera 13: Fujifilm X10

Fujifilm X10 var det første kameraet i en serie med avanserte kompaktkamera. X10 ble etterfulgt av X20 og X30, men så stoppet det der. Sammenliknet med X100-serien, så hadde X10-serien zoom-objektiv og en mindre sensor (2/3»). RAW-filene har litt mindre spillerom sammenliknet med kamera med større sensor. X10 hadde også noen barnesykdommer, som var luket bort når X20 ble lansert. Spesielt var forekomsten av såkalte «white orbs», hvite utbrente rundinger, uheldig. Det oppsto ikke ofte, men var noe man måtte være obs på. I tillegg hadde kameraet begrenset batterikapasitet. Det brukte samme batteri som Pentax Q-serien, og det var bestandig behov for å ha med et par ekstra batterier. Til tross for dette var X10 et fantastisk artig kamera å fotografere med. Den innebygde søkeren var ikke ekstremt bra, men gjorde nytten, og zoomen gjorde dette til et ideelt reisekamera. Lurer på hvorfor det aldri kom et X40?

Jeg hadde dette kameraet i 2012 og 2013 før det ble byttet inn i neste generasjon; X20.

Skiløper. Ljosland i Åseral februar 2012.

Nødutgang MACBA (Museu d’Art Contemporani de Barcelona). Barcelona februar 2012.

Byggeplass på Sagrada Familia. Barcelona februar 2012.

Danske fiskebåter. Klitmøller, Danmark juni 2012.

Noen landskap er bedre egnet for en vindturbin enn andre. Danmark juni 2012.

Fjellbloddråpesvermer, Raudsjøpiggen juli 2012.

Jønnbekkvoltjønna, Aumdalen juli 2012.

Mot Rondane, Aumdalen mars 2013.

Byfornying, Glasgow mai 2013.

Ukas kamera 12: Panasonic GF-1

Mitt andre MFT-kamera, og dette erstattet Olympus PEN EP-1. Jeg hadde et objektiv til dette kameraet – en 20mm (tilsvarende 40mm). Dette er etter min mening et perfekt objektiv til generell fotografering, og det er nok ikke tilfeldig at mange av kompaktkameraene fra 60- og 70-tallet var utstyrt nettopp med en brennvidde i dette området. GF-1 skiller seg ikke mye fra PEN EP-1 som ble lansert omtrent samtidig, men har betydelig bedre ergonomi og en skjerm med bedre oppløsning. Det siste kan ha litt betydning på kamera som mangler søker.

Jeg hadde GF-1 fra sent 2010 og et års tid.

Båt på is. Otra, Kristiansand februar 2011.

Bamse på tur. Kristiansand februar 2011.

Idyllisk skiløype. Geilo februar 2011.

Holmenkollen under ski-VM, Oslo mars 2011.

Holmenkollen under ski-VM, Oslo mars 2011.

Ukas kamera 11: Pentax Q

Pentax Q var Pentax sitt første forsøk på et speilløst system. Det ble lansert med en helt ny objektivserie i 2011. Q har en liten sensor (med crop-faktor på 5,53 x). Pentax oppdaterte litt senere serien med kamera med en noe større sensor (Q7 og QS1). På grunn av den korte avstanden til sensoren på dette systemet, er det mulig å montere på mange ulike objektiv fra ulike produsenter ved hjelp av adapter. Ulempen er at det aller meste som settes på blir ganske kraftige teleobjektiv…

Pentax Q er et meget hendig system som er praktisk å ha med på reise, ev. som reservekamera. Du får hele systemet i en liten håndveske, og så lenge man ikke går for høyt opp i iso-verdier, så holder bildene god kvalitet. Jeg hadde min originale Q fra 2011 til 2017, da den ble skiftet ut med en QS1.

MACBA (Museu d’Art Contemporani de Barcelona), Barcelona februar 2012.

Barcelona, februar 2012.

Paddeparing, Kristiansand mars 2012.

Bregne frosset i is. Kristiansand oktober 2012.

Lisboa november 2012.

Longyearbyen, februar 2015.