Forfatter: Pål

Med tiden tar naturen tilbake tapt land. Om noen år er kanskje hele oljefatet dekket med bergflette. Om 50 eller 100 år er kanskje hele metallkonstruksjonen brutt ned tilbake til utgangspunktet. Godt den ikke er laget av plast eller isopor. Da ville det kanskje gå 1000 år til før alt er borte.

Det har regnet mye i vinter, men dette var vel kanskje i overkant. Dette er ikke et naust. Kanskje er det en bever som har bestemt seg for å demme opp litt i bekken, eller er det menneskelig aktivitet som har endret landskapet. Uansett årsak, så antar jeg at denne bua er ganske upraktisk og lite funksjonell for øyeblikket.

Det våres i eikeskogene på Sørlandet, og vi er ennå i februar. Hasselraklene henger tungt og den første hvitveisen har allerede dukket opp. Vi håper likevel det går noen uker før vi ser den neste. Vil helst vente til våren med vårstemningen.

Siste rest av vinter for i år. På veg ned mot Kjevik.

Vinteren kom endelig til Sørlandet, til glede for både to- og firbeinte. Men i sør blir det fort kaos når vinteren først bestemmer seg for å entre banen. Kraftige snøfall, sur vind fra nordøst, glatte veger, saltsørpe og ubrøyta fortau. Da er det i alle fall greit å være godt skodd for vinter.

Vintersteming, men åpen innsjø og tåkete luft ved Mjøsa. Altså ingen mulighet for sparkføre over til Helgøya med det første. Stokkender og fossekall nyter godt av vinteråpent vann. Hva kråka tenker om saken vet jeg ikke.

Et lite streif av vinter på tampen av uka. Snøslaps og is på halve Ravnedalstjønna. Da er det litt kjedelig at matskåla er tom. Er det snøen som har fått materen til å tette seg, eller er dagens rasjon allerede fortært? Uansett så vanker det litt brød fra hyggelige mennesker i ny og ne.