Eller med andre ord: Kanskje man skulle tatt første fly opp til månen. Årets første uke har stort sett vært mild, og uten snø blir sørlandsvinteren grå og gjerne litt gjørmete også. Det nærmeste jeg kom stjerneskudd under årets første meteorstorm var en flyhale på veg mot månen.
Med begrenset julestemning fra naturens side på Sørlandet i år, må man finne litt trøst i plastikkbasert julepynt. Massevis av fine julekuler på Flekkerøya i dag.
Is og rennende vatn i Bombekken i Vennesla. (Pentax K-1 med FA*28-70mm og DA*60-250mm)
Med en gang de første barflekkene viste seg på Haugen i midten av mai, dukka rypesteggen opp. Etter hvert dukket det opp ei høne også. Steggen var i full vinterdrakt, mens hun var på veg til å skifte til sommerdrakt.
Den 17. juni tråkka jeg nesten på den rugende høna. Med en perfekt kamuflasje for Svalbards vårgras, var det nesten umulig å se fuglen selv om du visste hvor den lå.
Selv om du har god kamuflasje, er det mange farer som lurer. Reven patruljerer daglig forbi, og polarmåkene kretser til stadighet over. Når man legger reiret i «hagen» til folk, så blir det også en del menneskelig aktivitet i området. Rypesteggen og vi har delt på oppsynsansvaret i rugeukene. Steggen har sagt sine velvalgte ord både til reinsdyr og hvitkinngjess, mens vi har holdt nærgående italienske turister unna reiret.
Etter mange dager med venting og konstant overvåking av rypereiret så vi det første dunnøstet mellom grasstråene den 8. juli. Totalt var det 10 små.
Etter et drøyt døgn ute av eggeskallet mener mor ungene bør være store nok til å bli med til tryggere beiteområder. Riktignok går det i korte etapper med innlagte hvilepauser.
De siste dagene har det vært klekking i mange av reirene i ærfuglkolonien i hundegården. Stadig nye dunballer titter fram og prøver noen famlende skritt før de må sette kursen mot dammene på den andre siden av vegen.
Rev og polarmåke er stadige trusler i ærfuglkolonien, og de nøler ikke med å forsyne seg av ubevoktede egg og kyllinger. Selv om fuglene vokter nøye, så kan reven forsyne seg grovt, spesielt av egg i ytterkanten av kolonien.
Samling før avgang.
Ingen problemer når man har fire livvakter rundt seg.
Når man er ute på sin aller første spasertur, kan det være behov for en hvilepause undervegs. Det kan være skjebnesvangert med sultne polarmåker stadig hengende over. Det gikk bra denne gangen.
I trygghet i dammen.
Fjæreplytt er den mest tallrike vaderen på Svalbard. Det er mye av den langs strendene ved Adventfjorden, men den er godt kamuflert blant de grå og fargeløse steinene i strandsonen.
Pentax K-1, HD D-FA 150-450mm
Det går mot vår, også her nord, og som resultat av dette registreres en stadig økning av flytrafikken over Longyearbyen.
Noen flyr lavt. Praktærfugl.
Andre overvåker landskapet. Polarmåke.
Andre driver med fiffig luftakrobatikk. Krykkje.
Atter andre bare glir inn som en naturlig rekvisitt i landskapet. Havhest.
Kledd i svart og hvitt og med røde bein, stadig dykkende mellom isflak i det kalde artkiske vannet. Teisten er kanskje sjøens svar på fossekallen. Den er i alle fall min favoritt blant alkefuglene.
Det ble ikke noe orreleik i vår, men med litt mer struttende hale hadde denne gjort nytten.
Alle bilder med Pentax K-3, HD D-FA 150-450mm