Med en gang de første barflekkene viste seg på Haugen i midten av mai, dukka rypesteggen opp. Etter hvert dukket det opp ei høne også. Steggen var i full vinterdrakt, mens hun var på veg til å skifte til sommerdrakt.
Den 17. juni tråkka jeg nesten på den rugende høna. Med en perfekt kamuflasje for Svalbards vårgras, var det nesten umulig å se fuglen selv om du visste hvor den lå.
Selv om du har god kamuflasje, er det mange farer som lurer. Reven patruljerer daglig forbi, og polarmåkene kretser til stadighet over. Når man legger reiret i «hagen» til folk, så blir det også en del menneskelig aktivitet i området. Rypesteggen og vi har delt på oppsynsansvaret i rugeukene. Steggen har sagt sine velvalgte ord både til reinsdyr og hvitkinngjess, mens vi har holdt nærgående italienske turister unna reiret.
Etter mange dager med venting og konstant overvåking av rypereiret så vi det første dunnøstet mellom grasstråene den 8. juli. Totalt var det 10 små.
Etter et drøyt døgn ute av eggeskallet mener mor ungene bør være store nok til å bli med til tryggere beiteområder. Riktignok går det i korte etapper med innlagte hvilepauser.