DA 12-24mm – pål klevan |foto

Ukas kamera 39: Pentax K-1

K-1 var Pentax sitt første digitale «fullformat»-kamera. Kameraet ble godt tatt i mot da det ble sluppet på markedet i april 2016. Mitt var forhåndsbestilt og kom til Longyearbyen i mai 2015. K-1 er ekstremt solid bygd. Jeg vet ikke om noen andre kamera er i nærheten. I tillegg hadde/har den 36mp store sensoren gode høy-iso-egenskaper, kameraet har en stor og lys søker, stor skjerm (med en interessant hengsling for vertikal fotografering), innebygd GPS, solid stabilisering og til sammen 5 funksjonshjul som kan programmeres til ulike funksjoner. Nedsidene med K-1 er at kameraet er tungt (over 1 kg), klumpete, autofokusen er ikke på høyde med det beste fra andre merker fra samme år, og flere av «fullformats-«objektivene er også store og tunge. Kameraet ble erstattet av K-1 II, men jeg holder fortsatt fast ved versjon 1. Pga. vekt og størrelse blir den sjelden med ut nå, men jeg bruker den bl.a. til å avfotografere negativ o.l.

Svalbardrein. Haugen, Longyearbyen mai 2016.

Pyramiden. Svalbard mai 2015.

Havhest. Isfjorden, Svalbard mai 2015.

Fjellrever. Bjørndalen, Svalbard mai 2015.

Nicky. Longyearbyen, Svalbard juni 2015.

Spor i snøen. Magdalenefjorden, Svalbard juni 2015.

Ukas kamera 36: Pentax K3

Pentax K-3, har jeg (fortsatt, ja) i sølv-versjon. Kameraet ble lansert i oktober 2013. Jeg fikk mitt i januar 2014. Ikke overraskende, så er dette kameraet akkurat like robust og værbestandig som tidligere modeller i K-serien. K-3 hadde noen fysiske endringer fra K-5-utgavene, men de viktigste forskjellene var likevel på innsiden. K-3 gikk over til 24 mp-sensor, noe som fortsatt er en vanlig brikkestørrelse på mange kamera over ti år senere. Autofokusen var tydelig forbedret, og det samme var mulighetene for å ta bilder på høyere iso-verdier. Jeg hadde K-3 som hovedkamera sammen med K-1 de årene vi bodde på Svalbard. K-3 var svært ofte parret med HD D-FA 150-450mm. Nå for tiden brukes det mest når det er skikkelig grisevær, eller ute som del av en kamerafelle.

Ærfugl. Longyearbyen, Svalbard mai 2016.

Fjæreplytt. Longyearbyen, Svalbard mai 2016.

Svalbardrype. Bjørndalen, Svalbard mai 2016.

Hvitkinngås. Adventdalen, Svalbard mai 2016.

Praktærfugl. Adventdalen, Svalbard mai 2016.

Steinvendere. Brucebyen, Svalbard juni 2016.

Ser etter isbjørn. Nordenskiöldbreen, Svalbard juni 2016.

Blåhval. Isfjorden, Svalbard juli 2016.

Ukas kamera 26: Pentax K-01

K-01 høstet mye god kritikk for sitt nyskapende og spennende design da det kom i 2012, men kanskje ikke først og fremst fra fotografisk hold. K-01 er Pentax sitt første og hittil eneste speilløse kamera med APS-C-sensor. Sensoren er den samme som i K-5-kameraene som ble lansert i samme periode, og bildekvaliteten selvfølgelig også den samme. Kameraet er firkantet og praktisk mht. lagring, men ergonomien er sånn passe. Kameraet er heller ikke værbestandig, slik de fleste av speilrefleksene til Pentax er. Den største ulempen er nok kanskje at kameraet bruker standard K-fatning. Ikke så dumt i utgangspunktet, men registeravstanden til sensoren blir da ganske lang, noe som gjør at kameraet blir mer klumpete enn det kanskje burde. Autofokusen med de gamle objektivene er også temmelig treg. Satt sammen med de små og (relativt) kjappe DA limited-objektivene er det likevel ikke en helt håpløs kombo. Spesielt hvis du må ha kameraet i snøskuterdressen på Svalbard…

Blomstrende hegg. Kristiansand mai 2014.

Longyearbyen november 2014.

Sola har så vidt kommet tilbake i Grøndalen. Svalbard februar 2016.

Barentsburg februar 2016.

Hiorthhamn. Svalbard mars 2016.

Nicky med ball på Haugen. Longyearbyen april 2016.

Mot Dunér. Svalbard april 2016.

Camp Millar, Vårsolbukta. Svalbard april 2016.

Nicky på Haugen. Svalbard juli 2016.

Ukas kamera 23: Pentax K-5

Da Pentax K-5 kom i hus i oktober 2010 var det et kjempebyks i positiv retning både mht. autofokus, men ikke minst mht. støyegenskaper. Pentax greide å tyne mye ut av den 16 MP Sony-brikken som er i dette kameraet. ISO-egenskapene kunne utvides til 51 200, men det var nå mulig å hente ut brukbare bilder på ISO 3200. Kameraet hadde en solid batterikapasitet, og var som også tidligere Pentax-kameraer værbestandig og med innebygd bildestabilisering, og som alltid svært robust bygd. Jeg hoppet over K-5ii, men erstattet dette huset med Pentax K-5iiS i 2013.