E-M1-serien finner vi toppmodelene til Olympus. De er like fullstappet med funksjonalitet som navnet er langt og knotete. Selv E-M1 Mark II som kom i 2016 har mye funksjonalitet og egenskaper som er videreført eller uendret også i de fire senere modellene fra Olympus/OM. 20 MP sensor, 60 bilder i sekundet, god videofunksjonalitet og god autofokus i en relaitvt liten kamerakropp. I tillegg er kameraet værbestandig og solid bygd. Vi skaffet dette kameraet i utgangspunktet som et macro-kamera. Den mindre MFT-sensoren i dette kameraet gjør kameraet ideelt for macrofotografering – du får litt mer dybdeskapere på lavere blenderåpning. Det kombinert med en god stabilisering i kameraet, gjør at det er lettere å macrofotografere håndholdt med MFT enn med andre system. I tillegg gjør den mindre sensoren det også mulig å produseres mindre og lettere objektiver. En åpenbar fordel når man skal pakke lett eller kompakt. Hadde kameraet hatt en litt raskere autofokus, objektgjennkjenning og joystick, så hadde det ikke vært så mange grunner (for meg) til å kjøpe det nyere OM-1. De små sensorene har (i alle fall hadde) noen begrensninger med hensyn til støy på høyere iso-verdier. E-M1 Mark II har åpenbart det også, så filer på fra 1600 kan kreve noe støyfjerning i ettertid.
Hasselrakler. Lade februar 2024.
Med hjerte for skogen. Flatåsen mars 2024.
Spælsau. Aumdalen juli 2024.
Lushatthumle. Aumdalen august 2024.
Nicky. Øysanden januar 2023.
Mye snø. Frøset februar 2023.
Trønderlav. Rendalen september 2023.
